Små mirakler
I går var jeg ute på tur. Det var overskyet og solen glimtet med sitt fravær. Heldigvis var det ikke så kald vind som vi har hatt i det siste. Der solen ikke hadde kommet til, lå det is på sølepyttene. Riktig en kald dag. Men, likevel hadde kusymra våget seg opp av dvalen. Den sto med store knopper og klar til å springe ut ved det første solglimt som måtte vise seg. Er ikke det et mirakel? Her går vi med luer, votter og skjerf og klager på kulden. Frem springer de søteste små blomster uten noen form for beskyttelse. Den første hestehoven fant jeg tidligere i uken. Den var plukket og hengt opp på en gjærdestolpe slik at flere fikk nyte synet av den flotte gule blomsten. Det ga tydelig indikasjoner på at nå er våren på gang.
Små mirakler skjer hele tiden, men vi legger ikke merke til det. De er så dagligdagse og trivielle. Hvorfor skal vi bry oss om disse bagatellene? Jeg tror at dersom vi begynner å se litt mer rundt oss og undre oss over det som skjer så får vi helt andre tanker i hodet. De fleste jeg kjenner har hodet fullt av ting de må huske å gjøre både på jobben å hjemme. Må huske å handle, må huske å hente, huske, huske. Hva om vi lærte oss å slappe litt mer av?
Hvordan går det hvis vi lar være å huske på alt. Vil vi klare å leve med det? Jeg hørte nettopp om en familie som skulle på hytta si. De hadde pakket det meste av mat og klær. Da de dekket på bordet, fant de ut at de manglet både ketchup og majones. Karbonadene og måltidet ble ikke helt det samme som om alt hadde vært med. Men, det ble en mulighet til å se hvilke andre ingredienser som var i kjøleskapet. Der var det både rødbeter, sylta agurk, dressing og annet som kunne benyttes. Tenk så kjekt å få prøve noe annet enn det som man var vant til, få være litt kreativ i hverdagen. Det er noe jeg setter stor pris på.
I helgen hadde jeg besøk av et av mine barnebarn. Siden hun var alene, var det kjekt å gjøre litt ekstra stas. I garasjen var det en lang fjøl. Denne kunne brukes til fuglekasse. Tegninger og mål fant vi på nettet. Det var viktig å bestemme seg for hvilken type fugl som skulle få bo der. Hullet ble laget stort nok til kjøttmeis som det er flest av her rundt oss. Det er spennende å se hvordan hun var med på å måle lengder for så å sage til sidene, taket og bunnen. Deretter var det å lage hull både i bunnen for at vann skal renne ut og hull til åpning. Deretter var det å skru sammen. En gammel dørhengsle ble brukt for å få åpne og lukke lokket og en krok til å holde det nede med. Alt ble gjort ferdig. Du så stas det var da hun var ferdig.
Da vi var på tur ute, hørte vi ekstra godt etter fuglekvitter. Der det var satt opp fuglekasser, så vi at fuglene fløy inn og ut. Var det inspeksjon av fjorårets kasse eller var det for å se om den allerede var opptatt.Det er ikke godt å vite. Snart er tiden inne til at fuglene skal finne seg partner, legge egg, ruge ut de små og mate de til de små til de blir så store at de selv kan fly ut og finne seg mat. Naturen er utrolig og imponerende.
Ute har det begynt å snø. Hvilket mirakel er ikke det. Vann som omdanner seg til de nydeligste krystaller og blir så hvite og fine. De dekker til så det blir som et hvitt fint teppe. All sorpe og gjørmehull blir til hvite flater. Det daler så stille ned. Alt blir så lyst og fint. Ungene får anledning til å leke i snøen. De kommer hjem med røde kinn og er helt andpustne av all leking. Det gjør noe med kroppen når de får bruke seg litt.
Når jeg er ute i naturen, er jeg opptatt av å se meg rundt. Hva er det jeg ser på? Det er mose på steiner, tegninger og formasjoner i fjellet. Det er mose og sopp og alt det som vokser og gror. Snart skinner sola på en stein og viser nye farger som ikke viste da den lå i skyggen. Slik kan jeg glede meg over alle de små detaljene jeg ser. Mange ting fanger jeg med mobilkameraet og så får jeg nye synet av de små miraklene på ny og på ny.
Ønsker alle en fin dag og se etter mirakler på din vei. De dukker plutselig opp og krydrer tilværelsen din og det beste av alt. De koster så lite. Lykke til.
