Advent


Tiden flyr og sannelig er det ikke adventstid igjen. Det er rart, men desto eldre du blir, jo fortere går tiden. Eller gjør den det? Timene og minuttene er de samme som før, men ut over det så virker det svært så ulikt.

Tankene mine går tilbake til da jeg gikk på barneskolen. Dagene føltes så mye lengre. En halv time tok det å gå til skolen min, Eiganes.skole. Det var aldri noen som kjørte eller hentet. Lørdager gikk gi også på skolen. Ettermiddagene og kveldene følte vi gikk mye raskere. Det var så mye å ta seg til. Lekser, passe søsken, hoppe strikk eller tau, slå ball eller veggball. Det var uendelig mange og varierte uteleker. Vi hadde 5 øringer som var store som 5 kroninger som vi «donte» med. «Mableskuler» i flotte farger og mønster spilte vi med. Det var om å gjøre å vinne fra de som hadde fått nye flotte kuler. Vi var i full aktivitet. Kom det en kuldeperiode, gikk det ikke lenge før de sprøytet stadion og vi kunne gå på skøyter. Akebakken vår gikk fra Hermetikkfagskolen, ned Klinkenberggaten og over Løkkeveien. Noen ganger kunne vi renne helt ned til kaien, men det var langt å gå tilbake i den glatte bakken, så det var sjelden vi tok hele løypen. Noen hadde flotte rattkjelker. Min far laget «bromla» til meg. Det var en vanlig kjelke og jeg var utrolig stolt over å ha den selv om det var mange som ropte bromla, bromla når jeg kom men den. Av og til kom de å strødde i bakken. Da gikk alle barna hjem og hentet sopekost og så jobbet vi iherdig med å få bort all sanden.

Etter skoletid gikk vi på håndarbeidskurs en til to ganger i uken. Det foregikk på skolen og varte 6 til 8 uker om høsten og våren. Guttene gikk på sløydkurs. Da var det om å gjøre å lage ferdig forskjellige ting slik at vi hadde noe til julegaver. Det var alltid kjekt å få lære nye ting og de fleste benyttet seg av denne muligheten. Det var ikke så mange fritidsaktiviteter den gang. Det var helst speider, turn og friidrett. Hjemme strikket jeg i hver ledig stund. Det var alltid noe på gang. I adventstiden på skolen, fikk vi lov til å lage lange lenker i glanspapir. Vi flettet kurver og laget lykter. Alt i glanspapir. Vi laget nisser av piperensere og garn. Det var enkle ting, men vi var utrolig stolte av hva vi fikk til. Vår lærerinne var veldig opptatt av å hedre sjøfolk til jul. Derfor ble vi oppfordret til å lage tegninger, eventuelt lage noe i håndarbeidstimen og skrive brev som ble sendt til sjømenn i utenriksfart. Det var spennende å se om vi fikk svar på våre brev og av og til var vi heldige og fikk brev tilbake.

Hjemme bakte vi mye. Ofte alle 7 sortene og flere til. Vi var stor familie og alle likte kaker. Mang en gang gikk kakeboksene tomme og vi måtte bake nye slik at vi hadde noe til selve julen også. Det var verre stilt med en familie i nabolaget som sjelden spiste opp julekakene sine. Det var rart å høre at det gikk på gamle kaker i adventstiden, slik at de kunne fylle kakeboksene opp på ny med årets julekaker.

Adventskalenderen vår hadde små plastfigurer til å henge i en tråd rundt halsen. De var ikke større enn en cm. Vi var så lykkelige over de små tingene vi fikk, om vi i det hele tatt fikk noen kalender. Det var kostbart nok å utstyre hele familien med juleklær, julegaver og julematen som måtte i hus før julen kunne begynne.

Ser jeg på adventstiden nå, er det meste annerledes. Det er Black Friday og Cyber Monday. Alt skal handles inn og gjerne på nettet. Handelstanden pynter lokalene sine tidligere og tidligere. Det er bare så vidt Halloween er over før julen er på vei inn. Det er julepynt og lys i alle farger og fasonger og julemusikk som varierer fra butikk til butikk. En annen ting som blomstret opp med oljealderen var julebordene. Det var storslått. Der var det ikke spart på noe, hverken mat eller drikke.

Ungene nå for tiden går på et utall av fritidsaktiviteter og alle skal ha juleavslutning for hele familien. Det serveres risengrøt og riskrem med pepperkaker og klementiner. I butikkene bugner det av julekaker. Dermed er det unødvendig å ta bryet med å lage noe selv. Helst skal man ikke ha de søte julekakene i hus, for man må jo passe på vekten i denne søte adventstid.

I avisene står det rubrikk opp og ned med hvor går vi hen. Det lyser mot oss med konserter og revyer. Alt må vi ha med oss. Det er jammen ikke rart at noen og enhver føler seg stresset. Hva skal vi kjøpe til de som allerede har alt? Finner vi på noe, må vi huske å få på byttelapp, for det er mest sannsynlig at det blir byttet. Det må bli en opplevelse eller noe godt å spise. Når julevasken skal tas, er det bare å få inn en billig rengjøringsassistent. Dermed får man mer tid til rådighet og kan ta en ekstra runde på kjøpesenteret for å se om det er noe man har glemt. Heldigvis kjenner jeg noen som fremdeles strikker og produserer hjemmelagede julepresanger. Det står det respekt av i denne travle førjulstid.

Ønsker alle en koselig adventstid.

Siste innlegg