Modig
Hvor enkelt er det å være modig hver dag? Tankene kommer og bringer spørsmålet frem. Det er ikke alltid like lett å være modig. Det er så mange ting som vi må ta stilling til. Vi må våge og tørre hele tiden. For den som er ubesluttsom er det et mareritt. For den som liker at andre tar hånd om det for seg, forholder seg taus. De som er alene må ofte gjøre så godt de kan med alt det som skjer rundt seg og de valgene en må ta.
Jeg får meg et par turer til dagen siden jeg er dagmamma til boxeren Lexi. Hun er utrolig modig. Hun tar kontakt med hver eneste hund hun treffer, drar i lenken og springer frem mot den møtende hunden. Det har ingenting å bety om den møtende hunden er større eller mindre. Iherdig bjeffing fra de minste rasene, kan være forstyrrende og da kan hun miste interessen, men ellers er det ingenting som gjør at hun ikke hilser. Det skal hilses på og det skal gjøres skikkelig. Snusing både her og der og gjerne slikking hvis det passer seg slik. Hun vil så gjerne leke med de. Tenk om vi mennesker hadde vært så fordomsfrie at vi kunne si smile, hilse og si hei til forbipasserende. Da hadde vi også vært modige. I stedet gjør vi oss opp masse tanker. Jeg tror hundene har det enklere der. Ingen tanker som forstyrrer. De ser bare en hund og så hilser de.
Det er så ofte vi står foran et valg, skal vi gå for det tradisjonelle eller skal vi forsøke noe nytt og spennende. Våger vi å trå ut av komfort-sonen vår? Jeg jobber med meg selv for å bli enda sterkere for å våge å ta flere skritt ut i det ukjente. Jeg ser og hører at mine venninner snakker om stakkars hun som sitter der alene og spiser. Det rører noe i meg. Av og til er stresset så høyt at det eneste man ønsker er å ta en pause og være for seg selv. Kanskje er man ute på et oppdrag for jobben og man er alene om å utføre det. Skal man da ikke våge å gå å spise alene? Det å våge å gå alene til et nytt sted der du ikke kjenner noen er for de fleste helt uaktuelt. Det er for tøft og man stoler ikke nok på seg selv til å ta det skrittet. Hvordan vil man bli mottatt om man kommer alene. Noen drikker seg til mot. Det er virkelig synd når man ikke stoler mer på seg selv.
Helt ny på jobben. Hvordan føles det den første dagen? Mange nye mennesker å forholde seg til. Vil jeg trives? Vil jeg klare å utføre jobben slik de forventer? Det er så mange spørsmål som melder seg. Redselen for ikke å være god nok er klart tilstede. Hos noen er den mye sterkere enn hos andre. Andre igjen har innsett at det går an å jobbe med denne følelsen. Det går faktisk an å jobbe med seg selv og trene seg opp til å mestre mer. Det går selvfølgelig an å få hjelp så det er bare å ta kontakt. Jeg er utdannet coach og har mange interessante vinklinger for å komme seg videre.
Modig høres så sterkt ut. Jeg tenker på en animasjonsfilm som jeg kjøpte i sommer. Barnebarna mine ble glade for å få se den og uttalte at det er sjelden at hovedpersonen i filmer har rødt hår. Kanskje nettopp det var med på å forsterke inntrykket av at hun var modig. En gutt som jeg kjente hadde rødt hår og ble ertet for dette. De sa at håret hans hadde tatt fyr. Han svarte de med at det var da bedre enn at det var mørkt som aske. Synd at vi er så stygge med hverandre.
Jeg liker klær med sterke farger. Det er ikke sjelden jeg får kommentarer at du er modig som velger slike farger. Velger du i tillegg å gå med kjole der de fleste velger bukser, er det klart at det hviskes og tiskes rundt om, men hva så? Har du tro på deg selv, er de valgene du gjør mye lettere. Husk at det er du som skal trives og må man være modig så må man utfordre seg selv noen ganger.
Modig må man også være om man har satt et fiskebein i halsen. Det er nifst når det står på. Det føles helt forferdelig, men man slutter ikke å spise fisk av den grunn. Det er bare å sjekke bedre neste gang man spiser. I barnehagen er det mange små som skal lære å spise forskjellige nye ting. Æsj, det vil jeg ikke ha. De våger ikke å forsøke engang. Det synes jeg er trist å høre om. Tenk hvor mye man går glipp av hvis man hele tiden trekker seg tilbake og ikke vil smake. Like leit er det når en ikke vil være med på leker for man tror ikke at man mestrer. Det er viktig å la mestringsfølelsen få utvikle seg fra en er bitte liten og hjelpe barna videre slik at de aldri mister troen på seg selv. Først da blir en modig.
Ønsker alle en fin dag og husk at du kan være modig å ta et valg i dag, hvis du tør.
