Håp
Der det er liv er det håp et et gammelt og godt ordtak. Det er viktig å ha et håp om at noe skal skje. Det være seg at en blir bedre etter en lang sykdom, et håp om bedre økonomi, klare eksamen, få en mer interessant jobb, flere venner eller kanskje en hjertevenn.
Vi håper på at noe positivt vil skje. Der fremme i horisonten ligger det forgjettede land. Det er dit vi vil og streber mot. Men, er håp bare et ønske? Eller er det kanskje bare en drøm? Hvordan skal vi vite om det virkelig er et håp eller bare en drøm?
Ved sykdom har vi alle et håp om å bli friske. Forteller legen oss at dette vil gå godt, da er det gode grunner til at det vil gå bra. Det er et godt grunnlag for å håpe at dette vil gå seg til. Verre er det hvis vi ikke følger spillereglene. Går vi for fort frem eller bare setter oss ned uten å trene eller hva det nå var vi skulle, så er det langt fra sikkert at det går så greit som vi håpet.
Noe helt annet er det om du har setter deg et mål. Da har du gjort deg en forpliktelse og da er det bare å stå på for å nå målet. Da er det blitt noe mye mer enn bare en ønskedrøm. Da er det noe vi setter mer lit til - et håp. Håpe kan vi alle gjøre. Det heter også at det er håp i hengende snøre. Da må du ha snøret uti vannet. For, hvis vi ikke forsøker, så vil det heller ikke skjer noe. Du må først ta lodd før du kan vinne. Kanskje på tide å gjøre det?
Kan vi alltid legge ting til rette for at vi skal ha større håp om at noe positivt skal skje, lurer jeg litt på. Noen ganger jobber vi knallhardt mot et mål, men så blir vi slått på målstreken. Da skal det mye til for å komme i gang igjen. Det er ikke alle som klarer å reise seg etter slike nedturer. Noen ganger er det lurt å lage seg delmål slik at vi ikke tar for store jafs med en gang. Klarer du det, så klarer du kanskje det neste også og så har du nådd målet som du håpet på. Roma ble ikke bygget på en dag. Det kan ta tid å nå sine mål, men da er det viktig å ha troen og håpet på at en vil klare det en dag.
Håp har vi også når vi ringer til en servicemann for å få hjelp. Vi avtaler og dagen kommer når han skal dukke opp, men så kommer han ikke. Langt om lenge får vi kontakt og da har han selvfølgelig ikke fått noen av de tingene som han så absolutt må ha for å gjøre den planlagte jobben. Vi setter opp ny dato og håper igjen. Det skal ikke være lett å få det til alltid om håpet er aldri så stort. Det er enklere å få oppfylt sine håp om en styrer hele prosessen selv. Skal du få noe gjort, ta en eksamen, vaske huset eller starte et firma så har du selv kontrollen på det som skal gjøres. Da er det bare deg selv du kan klandre om du ikke kommer i mål med det du har planlagt. Er det derimot andre som står for deler av prosessen, er det mye vanskeligere å ha et håp for at det skal bli gjort og spesielt slik du så for deg hvis dere ikke har blitt helt enige om hvordan det skal være.
Det vi må være klar over er at det å ha et håp også er muligheten til å ha et valg. Vi kan klare å få til en endring. Vi mennesker er ikke statiske, vi er i bevegelse og kommer hele tiden i kontakt med andre mennesker som kan si eller gjøre det lille som skal til for at en kommer seg videre og får igjen håpet. Hele tiden skjer det små ting som er med på å løfte hverandre opp. Det kan være så enkelt som et smil, en god kommentar eller en kopp kaffe sammen med en som man sjelden treffer på. Så ingenting trenger å være slik det var. Det er håp for det meste.
Men, av og til så virker det som alt håp er forsvunnet. Vi hører i nyhetene om krig og elendighet. Slik vi har det i verden i dag, så kan man lure på hvordan det vil gå videre. Vil verden bestå slik vi er vant til den har gjort til nå. Kan vi håpe på at vi kan få det litt bedre? Det er det ikke godt å si med de som styrer for tiden. Vi får bare håpe at: kommer tid, kommer råd og så går det seg nok til på ett eller annet vis.
Ønsker alle en håpefull dag.
