Engelsk i det norske språket
Nå har det skjedd igjen, nytt engelsk ord som vi bare må bruke: Staycation. Selvfølgelig. Lurer sånn på hvorfor vi må komme drassende med nye engelske forkortinger når vi har et supert ord som dekker det uten at vi står der som et spørsmålstegn. Nemlig hjemmeferie, feriere i sitt eget nærområde og bo hjemme.
Til informasjon så er staycation en forkortning av stay vacation. Fremdeles litt uklart, men legger man godviljen til så klarer vi nok å forstå. Men, ikke helt selvforklarende synes jeg. Det føles kanskje litt bedre å si det med et engelsk ord. Litt mer svung over det og hvis ikke alle er like oppdatert så kan de jo tro at en var en eller annen plass i utlandet. Det er kanskje bedre å ikke dumme seg ut og spørre mer for å vise at en ikke er så god i geografi.
I reklamebrosjyrene og da spesielt innen klær og sko er det ikke uvant å se det meste av teksten på engelsk. SHOP THE WOMEN'S COLLECTION, Fall winter spring summer. Går du innom butikken, lyser det lignende reklameplakater mot deg. Må man bruke engelsk for å være trendy? I vår elektroniske verden med program for alt du kan tenke deg – selvfølgelig heter det en app, så burde det ikke være uoverkommelig å oversette til norsk. Språket vårt er ikke så ordfattig at vi hele tiden må adoptere de utenlandske ordene.
På Island, har jeg hørt at de er raske med å lage nye ord dersom det ikke eksisterer et godt islandsk ord for det allerede. De er interessert i å holde språket sitt oppdatert og gjør det de kan for at det skal brukes. Her på Vestlandet har vi hatt engelsk som det offisielle språk på jobben på grunn av at de fleste av oss har jobbet eller jobber i oljå. Vi er vant til å skrive og kommunisere på engelsk. Klart at alle skal forstå det vi sier, men hvor går grensen? Jeg liker i alle fall å skille mellom arbeid og privat.
Engelske og amerikanske filmer har gjort mye for at de siste generasjonene har fått engelsk mer eller mindre inn med morsmelken. Det gjør det mye enklere å få den rette uttalen og ikke minst at de får inn utrolig mange gloser. Tyskerne var tidligere flinke til å «dubbe» filmene. De oversatte og leste inn tekstene på tysk. En fransk kollega fortalte at hun var godt voksen før hun forsto at ikke alle land snakket fransk.
Tidligere var det helt vanlig å oversette de utenlandske tekstene på sanger og la norske sangere få lov til å synge de inn på ny. Selv små barn synger nå sangene på originalspråket. Nå er det mer stas for norske artister å lage sanger på godt norsk og ikke minst finne et skikkelig navn på gruppen som klinger godt. «Hekla Stålstrenger» er et godt eksempel på det.
Lurer litt på om det er striden mellom nynorsk og bokmål som gjør at vi heller finner nye ord og vendinger på engelsk i stedet for å holde oss til det gamle og trauste. Er vi blitt så internasjonale at vi må utfordre språket vårt til å følge med for å få sagt det vi vil? Kanskje jeg også har godtatt og allerede bruker mange unødvendige engelske ord i min tale og mine blogger. Må nok skjerpe meg litt der. Mulig mange vil reagere på at dette er noe vi gjør hele tiden og at det ikke er noe å ta slik på vei for.
Stillingsannonser har lenge vært trykket i avisen på engelsk. Kanskje var ønsket at de utlendingene som allerede var i landet skulle få anledning til å søke. Nordmenn er allerede minst to språklige så for de var det aldri noe problem å forstå. Den eldre garde som ikke kan språket, var forlengst ute av arbeidslivet og brydde seg nok lite om det som foregikk.
Jeg synes tiden er inne til ta vare på språket vårt, ta det tilbake og gjøre det til vårt eget. Gjør vi det ikke nå, så er det kanskje snart for seint.
Ønsker alle en superflott dag.
