Sankthans
Tenk regnvær på St. Hans. Har vi glemt å legge inn bestilling på fint vær til denne midtsommernatten? Men, det er noe som heter at etter regn kommer sol, så nå er det bare å håpe på at det blir en fin, varm og kjekk kveld.
Jeg husker så godt da vi flyttet til Lura i 1984. Det var ikke gjort noe i hagene for vi hadde nettopp bygd huset og området var helt nytt. Det eneste som var opparbeidet var en lekeplass og en ballplass. Akkurat det som trengs når en vil feire St. Hans. Jeg var vant med at det skulle være bål og fikk med meg mann og naboer. Vi gravde en grop i sanden på ballplassen slik at det var lett å rake grus over bålplassen da det var nedbrent. Mange av de nærmeste naboene bidro med å hjelpe til. En nabo hadde tilgang på paller og de ble spikret sammen. Sikkerhet var viktig også den gang for ungene i gata var veldig opptatt av det som foregikk og var raske til å klatre opp når voksne ikke var tilstede. Det ble mer enn tre paller høyt og fylt med ting og tang som var tilovers fra byggene. Et skikkelig staselig bål. Jeg ordnet med tillatelse fra brannvesenet og så var det bare en ting som manglet og det var å lage en heks. Det var først to stendere spikret i som et kors som dannet grunnlag og så ble det kledd på og stappet med alt fra gamle håndkle til andre ting vi fant. Hodet var en oppblåst ballong som fikk langt hår laget av garn under en gammel hatt. Ungene flokket seg rundt da vi bar heksen bort til bålet. Det var alltid spennende å se hvordan heksen ble utformet av de forskjellige naboene som tok utfordringen hvert år.
Alle naboene bar bort bord, stoler og grill. Det ble grilling og langbord og ungene sprang til og fra. Vi hadde sørget for å få tak i reklameartikler fra firma slik at vi hadde godt med premier. Vi tegnet opp og markerte områder for de forskjellige lekene som vi skulle ha utover kvelden. Da vi tente bålet, var det mange som gjorde store øyne over alt det som nå ble tatt av ilden. Det var mange som syntes at det var fælt å brenne opp alt det vi hadde laget og da spesielt heksen. Men, det var kjekt å se hvor fint det brant. Det var nydelig, varmt og sol ute. Vi hadde leker og delte ut premier. Kjekkest var det når de voksne hadde kanonball. Da heiet alle ungene på foreldrene sine. Dette opplegget fortsatte vi med i godt 20 år i både sol, regn og vind. Det var utrolig morsomt for både barn og voksne. Nå har mange av naboene flyttet og nye har kommet til. Barn har vokst opp og fått sine egne barn og feirer Sankthans på sine plasser. Det er en tid for alt.
Det er nå rart at det ikke er sommersolverv vi feirer som er den 21. juni. Det er den dagen vi sier at sola snur. Det er den lengste dagen for oss som bor på den nordlige halvkule. Sankthans kalles også Jonsok. Jonsok er norrønt og betyr våkenatt for Jon (Johannes). Tidligere var det en helligdag til minne om døperen Johannes fødsel.
Tidligere var Sankthansnatten en viktig tid til å sanke inn urter til medisinsk bruk. Det var fordi virkningen av urtene skulle være ekstra virksomme og essensen sterkere. En liten festlig tradisjon som henger igjen er at unge ugifte kvinner som ønsket å finne ut hvem hun skulle gifte seg med, måtte finne syv forskjellige blomster og legge under hodeputene sine før de la seg om kvelden. Om natten ville drømmen fortelle hvem dette var og dette ble sett på som en sannferdig drøm.
Dessverre er ikke været med oss i dag, men mye kan skje og heldigvis er det lite vind i tilfelle noen bål er for nær bebyggelse eller annet brennbart. Husk bare å legge ut vannslange og ta nødvendige forhåndsregler slik at det ikke skjer noe på denne koselige kvelden.
Da vil jeg få ønske alle mine venner en riktig god St. Hans. Kos dere masse og så ønsker jeg hver især en finfin sommerferie på land og strand og til havs. La solen få varme dere og la regnet avkjøle dere. Ta gleden frem og nyt tilværelsen. Sommeren er til for å nytes.
God sommer!
