Gave

Mennesket er en gave. Det høres kanskje litt rart ut, men hvis du tenker deg litt om så forstår du gjerne hva jeg vil frem til. Når et barn blir født, føles det som vi er gitt en uendelig stor gave. Gleden som følger med barnets utvikling kan være ubeskrivelig både for foreldre, besteforeldre og alle som følger barnet oppvekst. Alt det som følger med av herlige små ord og forsøk på setninger når de små lærer seg å snakke. De vil fortelle og nye ord lages som mitt herlige lille barnebarn som fant mange skrukketroll under en stein. Da fortalte han meg stolt at det var mange «buringer». Han hadde burt de inne så de ikke skulle stikke av.

Når jeg i dag velger å skrive om gave, kan det kanskje virke litt merkelig. Men, jeg mener at alt vi sier eller gjør, det gjør vi enten for oss selv eller for andre. Dermed lager vi hele tiden gaver. Jeg tenker på alle de som er flinke til å lage mat. De kjøper inn de produktene som de vet vil egne seg godt til de rettene de skal lage. De forbereder, rensker, skreller og av og til marinerer og legger til side for å modnes. Det foregår ofte en lang prosess bak det som vi oppfatter som den enkleste rett. Vi spiser og så er vi ferdige og tenker sjelden på at noen har ofret mye av sin fritid ved å lage nettopp dette måltidet for oss andre. Ikke alle er like flinke til å takke for maten engang og tilbake står den som laget retten og kanskje er lei seg for at det ikke smakte siden det kom så få kommentarer.

Noen er flinke til å snakke med andre. De er gode lyttere og får med seg de små detaljene som gjør at man setter pris på å få snakke om det en har på hjertet. Praten går så lett og en får ut alt det som har laget sperrer og setter vonde følelser i kroppen. De husker og gjentar fra tidligere samtaler og spør interessert i hvordan det går nå. Det er mulig at de selv ikke merker at de gjør det av omsorg og for at personen skal føle at de betyr noe. Lyttende og støttende personer er vanskelig å finne, som regel ønsker alle å hevde sin egen mening og sine egne tanker. Det er ikke alle som gir av sin tid til å høre på andres sykdom og problemer.

Smil og hilsen har også betydning for de som ikke opplever at de har så stor omgangskrets og familie. Jeg husker da jeg vokste opp at mennene brukte hatt og løftet på hatten når de møtte noen de kjente. For en fin tradisjon. Kanskje var det lettere å si noen ekstra ord når en møttes da eller var det bare at det ikke eksisterte tidsklemme da? Nå haster alle til sitt og er redde for å forstyrre andre. Smil er en av vår største gave til menneskeheten og vi må bli flinkere til å bruke det. Vise at vi bryr oss.

Det skjønneste man opplever er et barn som kommer med en skitten hånd og gir en strålende flott løvetann. Den lyser så sterkt der den ligger over hele hånden. For en gave. Tenk at alt det som de små har funnet og gir deg er gitt fra hjertet. Det kan være en stein eller en kongle. Alt har like stor verdi for de og det er tanken bak som teller. Gaven er noe de selv syntes er fint og de er gavmilde og gir av sin overflod.

Tenk litt over hva du bidrar med til fellesskapet. Er du en kunstner og formidler i ord eller malerier, tegner du hus eller lager du blomsterkasser? Det er skjønnheten i det du legger ned i det som betyr noe både for deg selv og for andre. Det gjelder å se eller kanskje finne ut hva du selv kan utrette og dele med andre. Ingen får glede av det som du gjemmer dypt nede i deg selv. Få det frem, del det med andre og kjenn hvor godt du har det når du føler at du også kan noe og bidrar.

Dagens gave er å åpne øynene for alt det magiske som skjer rundt oss. Jeg elsker naturen og får mye glede av den, men vær våken for de små kommentarene som kommer fra dine barn og barnebarn. Kjenn på gleden av å få nyte disse små gledene i hverdagen. Det er det som gjør at vi blomstrer og at andre får et ekstra puff av det vi gir.

Ønsker alle en nydelig mandag. Bruk gavene du er gitt godt.