Stillhet


Det er så stille at du kan høre en knappenål falle til gulvet. Det er nok ikke så ofte vi har det så stille nå lenger. Enten er det radioen som gjaller i vei med sine program eller så er det spotify som spiller lystige toner eller den musikken du har valgt. I bakgrunnen hører vi støy fra gressklippere og kjøretøy. Sommerperioden når vi har dører og vinduer litt mer åpne om dagen, får vi inn enda sterkere alle de lydene som er rundt oss.

Lydbøker rett på øret mens du jobber er blitt veldig populært. Vel får man kommet seg gjennom mange flere bøker mens en gjør kjedelige jobber som støvsuging og annet som må gjøres i huset, men er det toppen av lykke å hele tiden bli matet slik? Det er selvvalgt å lytte og bøkene er selvfølgelig nøye utvalgt, så det går ikke på det. Kanskje får det andre tanker på avstand? Jeg har selv prøvd det mens jeg strikket og det fungerte helt glimrende, men spørsmålet jeg stiller meg er mer om hva med det som jeg ellers ville tenkt på. Skyver jeg de tankene bort og vil de samme tankene komme tilbake?

Stillheten finner jeg ofte på hytta. Der er det lettere å finne roen, så fremt naboene ikke har bestemt seg for å høytrykkspyle fra morgen til kveld et par dager i strekk eller slå gresset og ta kantene med maskiner som spyr ut den høyeste motorduren du kan tenke deg. Glad de har begynt å stramme inn på søndagsjobbing som sjenerer andre slik at det kan være en dag som er helt stille.

Roen finner jeg også når jeg er ute og går tur. Jeg har forsøkt å ha musikk for å gå raskere og det virket godt, men var det virkelig det jeg ønsket. Nei, jeg går turen for å lytte til naturen, til fuglene som synger og vinden som suser i tretoppene, til insektene som summer rundt meg. Det er naturopplevelser på høyt nivå som jeg ikke vil gå glipp av. Er jeg på tur så er jeg på tur.

Noen ganger lurer jeg på om noen er redde for stillheten. Kan den bli for trykkende? Jeg vet at mange føler at de må si noe i en forsamling. Samme hva de sier, bare det ikke blir pauser og en føler seg forlegen og ikke vet hva man skal si.

Tåler du stillheten? Det er nok mange som har angst og da kan stillheten lett bli en uvenn. Da kommer alle de negative tankene frem og plager. Jeg tror at vi er redde for å bli kjent med oss selv. Hele tiden skal det foregå noe. Vi sjekker sosiale medier og holder oss oppdatert på alt det som skjer. Det er travelt. Hele fritiden går med til å få med seg alt som foregår. Men, klarer vi å lytte til stillheten og bare det som er inne oss selv? Jeg tror at det er vanskelig å få tid til og ikke minst er vi villige til å prøve det ut? Våger vi å gjøre det?

Kreativiteten vår kommer frem når vi får ro over oss. Vi blir inspirert og får lyst til å gjøre noe annet enn det vanlige. Vi får uante krefter som drar oss mot noe som vi vil. Slik som jeg fikk lyst til å skrive. Hadde null erfaring med å blogge, men det kom bare over meg at jeg skulle begynne å legge ut noe. Aldri trodde jeg at det kom til å bli mer enn hundre innlegg. Når jeg sitter foran pc’en har jeg aldri på noen forstyrrende elementer. Da har jeg ro rundt meg og lar tankene få utløp. Det flommer ut og plutselig har jeg skrevet dagens blogg.

Dagens oppfordring går til deg som leser bloggen min, sett deg ned og skru av alle ting som kan forstyrre. Sett mobilen på lydløs slik at du får ro over deg. Pust helt ned i magen og tenk at du puster ut alle negative og forstyrrende elementer mens du lar de positive, glade ting fylle deg når du puster inn. Gjør dette noen ganger og kjenn hvor avslappet du blir. Kjenn hvor godt det gjør deg. Jeg er sikker på at en pust i bakken gjør like godt for oss som lever nå som det gjorde for folk som levde i tidligere generasjoner.

Ikke vær redd for stillheten. Den får frem det beste i deg og gir deg næring. Det er utvikling og du får ny energi som vil vise deg veien videre.

Ønsker alle en herlig og rolig sommerhelg.

Siste innlegg