En duggfrisk sommermorgen


Tenk, ut på tur mens dagen er i ferd med å gry. Det er stille. Skoleelevene har allerede kommet seg vel inn på skolen før første time ringes inn. Barnehagen har fått de fleste smårollingene levert og dagen kan begynne.

Jeg er ute og går tur med Lexi. Det er så mange fine farger på rabattene rundt parkeringsplasser og langs gjerdene mot fotballbanene. Det blomstrer i alle slags farger. Regndråpene henger nedover stråene og gjør at de bøyer seg av tyngden. Det er så kjekt med alle de fine underverkene som bare kommer helt av seg selv. Heldigvis har ikke parketaten nådd over alle områdene som de skal klippe og godt er det.

Hunden snuser langs trestammer og tuer av strå. Det er så mange lukter fra hunder som har gått her tidligere. Kanskje kjenner den lukten av en katt og blir ekstra interessert. Ser Lexi en annen hund, begynner hun å trekke meg med. Da vil hun ha kontakt. Det er rart hvordan de søker til hverandre. Mange små hunder bjeffer i vei, mens Lexi går stolt videre. De fleste vil hun leke med, men det er sjelden det er anledning til det. Jeg tenker på hvor forskjellige vi mennesker er. Det er ikke mange som våger å direkte bort til andre som en ikke kjenner for så å hilse på de. Tror verden ville blitt enklere hvis vi gjorde det på samme måte. Ikke være så redde for å bli avvist, men heller tenke på hvor gøy en kan få det med flere venner.

Turen jeg går er bare på internveier uten trafikk. Det er herlig å ha hele veien for seg selv så kan hunden gå snart til den ene siden og så den andre siden og snuse alt den vil. Duften av syrin og roser sprer seg i luften. Det er sterke dufter for en som har god luktesans, men godt er det likevel. Det får tankene til å vandre og minnes ganger for lenge siden når jeg fikk store buketter med nettopp slike duftene roser av naboer på landstedet som tok turen innom for å besøke oss. Det var veldig kjekt å være den utvalgte for nettopp de herligste rosene.

Jeg ser et hav av smørblomster og må ta et bilde og to. Det blir aldri like fint som når jeg ser de i virkeligheten. Da jeg var liten, plukket vi smørblomster og tok under haken på hverandre for å se om det lyste gult. Da sa vi alltid at du liker smør og så lo vi så godt. Syrebladene vokser også i samme område og blomsten kneiser så rank og fin inn i mellom de gule. Vi måtte alltid smake på de syrlige stengene. Det var både surt og spennende at vi faktisk kunne gjøre dette uten av vi ble syke. Nå hører jeg at mange ikke ønsker å fortelle barna sine om at noen planter kan spises, for tenk om de spiser feil type og blir syke. Brenneneslen er også å se på turen. Den er god i suppe, men vær forsiktig for den kan gi deg ubehagelig svie kommer du for nær.

Søppel langs veien er påfallende. Det er fotballbaner langs området jeg går og det ligger mye søppel rundt langs hele området. Jeg pleier å samle med meg siden jeg ofte bærer posen til Lexi så kan jeg ta med litt ekstra også. Men, det er skremmende å se alt det som ligger å flyter. Det virker som om de bare kaster det fra seg når de har spist eller drukket opp. Pantebokser ser jeg ofte i søppelspannet. Det er synd at de ikke henger opp store plastposer som er merket for tomgods og som kan komme idrettslagene tilgode når de pantes. Ideen er fri til å benyttes. Noen ganger er det uker mellom hver gang søppelspannene blir tømte og da flyter det ekstra rundt spannene. Det er synd at slike ting blir glemt.

I området er det en stor søppelcontainer. Den har fått eget plastlokk som kan åpnes for hundebæsjposene. Lappen var laget i tykk gummi og lett å åpne. Kort tid etter at den kom, var den blitt ødelagt. Noen må ha jobbet skikkelig for å rive det løst og det henger så vidt. Jeg tenkte litt på hva det er som får barn og ungdom til å rive seg ut på slike ting. Løsningen som kom til meg var å sette opp forskjellige stenger og gummilapper og annet som kunne tøyes, bøyes og dras i. Det kunne være akkurat som skilt og annet som en vanligvis river seg løs på og som en bruker for å tøffer seg for andre. I tillegg kunne det vært lange vegger som kunne benyttes til tagging. Veggene kunne også brukes til ball leker. Det husker jeg at vi brukte mye tid på da jeg var liten. Det er noe jeg aldri ser nå lenger. Dermed kunne ungdommen fått noe skikkelig å bryne seg på for å vise sin styrke og latt være å ødelegge det som ikke er til å leke med.

Ønsker alle en nydelig dag og husk å se de små miraklene rundt deg.

Siste innlegg