Måker

Nå er det den store tiden for fuglunger av alle kategorier. De søte små som du følger med dag for dag, til de store måkeungene som skriker over hodet på deg mens foreldrene gjør så godt de kan for å få deg bort fra veien du går på. Nå har det seg slik at hekkeplassen til mange måker er på de flate takene til bygningene som ligger like i nærheten av der jeg bor og som jeg passerer når jeg er ute og går tur. Det er best å passe seg og flykte når ungene er blitt så store at de har jumpet ut av redet. En stor skittklatt er heller ingenting å trakte etter en fin sommerdag.

Odd Børretsen forteller så treffende: «Jeg hater måker, Ikke hele tiden, naturligvis» Det er noe sant i det synes jeg. De passer så mye bedre ute med havet. Hvorfor oppsøker de hustakene for å hekke? Rundt om ser vi stadig drager utformet som falk eller andre rovfugler vaiende lavt over hustakene. Det er for å hindre måkene i å bosette seg der. Det er jo litt morsomt å se dragene vaie. Jeg venter bare på å få se de små barna som springer rundt med dragene, men dragene er festet til en stang så det opplever vi ikke der.

I Aberdeen har de lignende tilstander. Det er store mengder med måker som kommer innover land. Der har de samarbeid med noen som driver med oppdrett eller kanskje det heter temming av falk. Når det samles for mange måker, rekvirerer de en falk som deretter slippes løs på kaiområdet. Da blir det snart store svermer med måker som fyker avgårde utover havet jaget av en falk. Det tar litt tid før de våger seg tilbake.

Jeg synes måkene har tatt over litt for mye i vårt distrikt. De som kjører merker ikke annet enn store klatter med dritt rundt på bilene sine. Dette må fjernes med en gang ellers blir det fort merker og det etser i lakken før du får sukk for deg. Verre er det med de som er ute og går og ikke er klar over de hekkende måkene. Da er det best å passe seg. Jeg hadde store problemer da jeg gikk forbi dette området til jobben. Hadde ikke lyst til å gå en omvei utenom heller. De var skikkelig aggressive i tiden da de unge måkene var nede på gaten og lærte seg å fly. Rundt stolpene var det spesielt viktig å være på vakt. Der satt de ofte to stykker sammen. Det var viktig å merke seg dagens vindretning og gå ekstra langt forbi i den retningene det blåste for ellers kunne du regne med at du fikk skitten på klærne eller i håret.

På landstedet vårt i Ryfylke er det mer naturlig å se måker som seiler høyt oppe på himmelen. Du hører skrikene når de oppdaget at det var fisk på gang. Der hører de til der mer enn i storbyene. De skriker seg nesten hese og sloss slik at fjærne fyker når de får tak i litt slo, innvoller og annet som blir kastet på sjøen. Da er det liv og røre rundt oss.

Noen ganger kan du se skikkelige «lastebil» måker. De er så store og svære at jeg lurer på om det er en annen type. De har iallefall fått i seg nok mat. Men, hele tiden hører du «skal ha, skal ha» og bare mer og mer. Får de noen gang nok og tar seg en pause eller er det jakt etter mat dagen lang? Det er ikke bare, bare å komme seg på vingene når en er så stor.

Det som er positivt er at måkene sluker det meste de kommer over. De er naturens renovasjonsvesen. Det tar ikke mange minuttene før de har ordnet opp. Ikke en smule igjen. Det virker som de samarbeider ved å kalle på de andre, men når det kommer til stykket, sloss de for hver matbit og er ikke redde for å snappe det ut av nebbet til andre. De er skikkelig grådige og tenker mest på seg selv da.

En dag tok jeg med barnebarna til Breiavannet for å mate endene og duene. Det var ikke bare, bare for endene hadde sikkert fått nok mat av tidligere forbipasserende. Dermed var ikke endene veldig interesserte i å komme bort for å få mat. Duene fikk erter og det ble mye flaksing og spennende å holde erter i hånden og få duene til å slå seg ned på hånden og spise. Etter mange forsøk gikk det seg til. Men, så var de innpåslitne måkene på plass og ville ha litt de også. Da ga vi opp for det ble for mye for oss.

Ønsker alle en riktig god tirsdag og husk at et visittkort fra en fugl (også fra en måke) betyr lykke. Ikke vet jeg hvem som har funnet på noe slikt, men det skal visstnok være sant.