Sol og sommer


Tenk, i dag er det første juni og sommeren har begynt. Det er så deilig å tenke på. Mye sol, mye glede, lang ferie og skolefri. Det er så mye å glede seg over. Dagen i dag begynte så godt som det går an. En luftetur med hunden der jeg traff en koselig dame som var ute med hunden sin. Vi ruslet rundt og småpratet mens hundene snuste og leste seg opp på sine nyheter langs veikanten i gress og kratt.

Skolebarna var i gang med aktiviteter på fotballbanene. Det var liv og røre og høyt lydnivå. Det er så kjekt å se at det skjer noe ute og at områdene benyttes. Ellers var det nok litt for tidlig til at folk hadde funnet frem kaffen og satt seg på terrassen. Det er ofte mange ting som skal på plass før en får anledning til å slappe av. Av og til er det kanskje mer et spørsmål om å tro på det en ser. Er det virkelig sol og varmt? Vi er så vant med at det er surt og kaldt at vi gidder ikke å prøve. Så oppfordringen i dag er å åpne dørene og kjenne etter hvor god temperaturen virkelig er. Jeg tror du blir overrasket over at det både er sol, varmt og at vinden glimter med sitt fravær.

Verre er det med de som må sitte inne og jobbe mens sola skinner. Det aller verste er der det er persienner eller annet blendingsutstyr foran vinduene som blir regulert automatisk. Den minste streif av sol blir ubønnhørlig fjernet. Det er ikke en eneste liten mulighet til å få en gløtt ut. Her skal det stenges skikkelig. Har noen lyst til å få litt sol og varme inn og styre sitt eget vindu, blir de avspist med at det ser ikke estisk pent ut for bygningen så det kan ikke tillates. Stakkars, hvor lite de ser og forstår de som bestemmer slikt. Alle er vi forskjellige og passer likevel godt sammen. Et liv som er helt ensformig og sterilt vil for meg bli det kjedeligste livet jeg kan tenke meg. Hvorfor kan ikke en bygning ha nedrullet foran noen vindu og åpent foran andre. Jeg setter nesten kaffen i halsen av bare irritasjon.

Men, livet er så mye mer enn å bry seg om bagateller. Det som man må jobbe med er å komme seg ut av det uføret som en har rotet seg opp i. Går tankene dine tilbake til jobben når du har kommet hjem for kvelden? Er det vanskelig å få sove for tankene går i spinn? Ja, det er mange som har det slik. Jeg har jobbet lange kvelder for å komme ovenpå. Ofte har de fineste dagene og kveldene gått med til å få vekk de tingene som lå igjen og som du ikke fikk unna på vanlig dagtid når det var for mange spørsmål fra kollega og uforutsette ting som måtte ordnes. Jeg kjenner godt til det.

Juni måned er en travel måned. Det er eksamenstid for mange. Det er avsluttende fag og nervene står i høytspenn. Vil jeg klare den karakteren jeg trenger for å gå videre? Det er for varmt til å sitte ute å lese og jeg vil heller være ute og ha det gøy enn å sitte her inne og ni-lese. Hvem kjenner seg vel ikke igjen i det? Når man er i nuet, føles det utrolig langt. Hvert minutt teller, men når dagen er forbi er det som et kort øyeblikk som bare var der og så er over. Noen minner er tilbake, men det tar bare et par sekunder å tenke eller se tilbake på.

På kontorveggen min henger et bilde. Det har hengt der i mange år og det sier litt om hvilke type mennesker vi er. Som dere ser er inndelingen ganske enkel. De er de vanlige, de som ikke gidder å gjøre noe, de som aldri gjør feil og de som bare gjør feil. Det er nok mange som gjør sine assosiasjoner når de ser den enkle, men klare betydningen av dette i bildet. Hvem vil du helst være?

Vil du være den vanlige som gjør alt som den blir bedt om. Som lar seg dirigere og ikke har så mange tanker eller meninger om det som skjer. Eller er du den avventende og tenker at det går seg nok til. Dagen i dag er for fin til å starte noe, i dag skal jeg bare kose meg og så kommer det alltid en annen anledning. «I morgon, i morgon, men ikkje i dag. I I dag, nei, i dag gjer eg ikkje det slag" som han Eikemo synger. Det er det beste eksempelet som dukker opp når jeg tenker på den typen. Den tredje typen er optimisten som har pågangsmot og virkelig står på. Det kan være lett å ta seg vann over hodet når en alltid har noen baller i luften. Det er vanskelig å kjenne på hvor godt det er å ikke ha noen prosjekter på gang hele tiden. Den siste typen er nok den mest pessimistiske som hele tiden tenker at en ikke er god nok og ikke kan noen ting. Det er vanskelig å gjøre noe når en har så dårlig selvbilde. Mange ganger er det personer med kunstnerevner som holder seg selv nede. De tenker at det kan umulig være noen som liker det jeg lager. Jeg har ingen utdannelse innen faget og kan og forstår ikke så mye. Tenk, det er ikke alltid det som er det viktige. Det at du selv klarer å yte noe enten det er et bilde du har laget, et foto du har tatt, en jumper du har strikket, så er det viktig å være stolt av det du har laget. Stå på og lag noe mer. Desto flere ganger du produserer noe, desto mer øvelse får du, så vil du se at det blir utvikling i det du gjør. Det er noe det står respekt av. Ha troen på deg selv ellers vil ingen andre heller ha troen på deg.

Jeg tror vi alle har litt av hver av typene. Det er bare morsomt å se hvor enkelt det går an å sette det opp visuelt. Da blir det enda mer i øynefallende hvordan det kanskje er. Hva vet jeg?

Ønsker alle en fornøyelig dag i det fine været.

Siste innlegg