Hinke paradis


Våren er den tiden da det er stor aktivitet ute. Snøen og kulde har forlengst forlatt oss og tilbake er blader som springer ut og blomster som lyser opp. Luer og skjerf trengs ikke lenger og nå er det bare å håpe at det blir enda varmere og finere. Sommertiden har begynt og det merkes på at dagene føles mye lenger. Alt våkner til live og barna er mye lenger ute og leker.

I min tid var det ikke så mange biler så vi hadde hele gater og fortauer for oss selv. Vi tegnet paradis i gatene. Det var viktig å tegne rette streker og vi gikk fra et hjørne og målte med skoen hvor neste rute skulle begynne. Det var viktig å få det i rett størrelse. Noen spill hadde tall, mens andre spill hadde bokstaver. Bokstavene skulle skrives på gammeldags måte slik at det dekket mye av ruten og lagde utfordringer når vi skulle hoppe inn uten å trø på noen av strekene. Det kunne by på utfordringer, men vi klarte det etterhvert. Først skulle vi hoppe med begge beina inn i hver rute fra A til I, før vi kom i friområdet og så var det samme veien tilbake. Klarte vi det, var neste oppgave å hinke det samme. Slik holdt vi på med forskjellige arter som å stige og hopp og kryss og bare kryss. Det tok lang tid for vi var mange som var ivrige på å være med på dette.

Vi hadde et annet spill som vi kalte flygeren. Det var noen korte og andre lange ruter som endte opp i månen. Her benyttet vi også hver vår stein og måtte hoppe over de rutene der andre hadde sine steiner. På veien tilbake måtte vi bøye oss ned og hente opp vår egen stein for så å hoppe spillet ferdig. Steinen kastet vi til neste rute dersom det ikke lå andre der. Her ble vi flinke til å sikte samt fikk god trening til å hoppe langt. Det er utformingen av dette spillet som blir husket og folk tenker på når en snakker om å hinke paradis. Det var ikke det som vi likte best eller benyttet mest da jeg vokste opp.

Et annet spill vi hadde var krigeren. Da tegnet vi en stor sirkel. Så bestemte deltakerne seg for hvilket land de ville være. Da var det om å gjøre å tegne en stor strek som gikk fra en strek i sirkelen til en annet strek. Klarte vi ikke å fullføre streken, var vi ute. Det var ikke lov å bevege foten mens vi tegnet. Videre kunne vi hoppe inn i det nye området som en hadde ervervet seg og tegne nye grenser ut fra dette. Det var som regel USA og Russland, men også Norge som ble brukt i dette spillet.

Vi kunne holde på i timevis med disse spillene. Det var nok mange skosåler som fikk seg en hard omgang. Vi hoppet, så på og kommenterte. Det var aktiviteter dagen lang. Så kom regnet og alt vi hadde strevd med å tegne opp forsvant. Da asfalten begynte å tørke opp, var vi på plass og tegnet opp på ny. Det var aldri en dag med innesitting uten at vi var syke og det var vi sjelden. Vi hadde ikke tid til å gå inn å spise. Mor ropte oss inn og vi kunne drøye det lenge for vi ville nødig gå glipp av noe. Straks vi var ferdige å spise, var vi ute igjen. Det var ofte vanskelig å få tid til å gjøre leksene. Da vi kom hjem etter en aktiv dag ute, var vi ikke vanskelige å få oss i seng.

Det er sjelden å se at det er så mange som kan disse kunstene nå. Av og til kan jeg se at det er malt opp noen spill, men det er ingen som bruker de lenger. Det er i ferd med å gå i glemmeboka. Tar du deg tid til å vise noen, er det kjekt mens du viser, for så å gå fra det. Det er ikke noe samlingspunkt lenger. Nå er det bare pokemon som klarer å dra barn og ungdom ut i gatene. Det er litt trist å se den utviklingen. Vi hadde det så kjekt uten at det kostet oss mer enn krittet som vi var heldige å få fra de som jobbet på flinten eller om noen hadde knust et gipsbilde.

Alt har sin tid, heter det og jeg er veldig glad jeg fikk være med å oppleve den tiden da vi kunne leke sammen og ha det moro hele ettermiddagen og kvelden. Det var mest jentene som hinket paradis, mens guttene spente fotball. Det var enkle spill for de minste og når de fikk trent seg opp, avanserte de og fikk være med på de større og utfordrende spillene. Det var trening som gjaldt. Det var ingen foreldre som blandet seg og ba oss vise hensyn og ta med alle for alle var med. Vi hadde det kjempegøy og det er nesten så jeg har lyst til å tegne meg et stort paradis på belegnings-steinene å hinke meg en runde. Hvem blir med?

Ønsker dere alle en trivelig dag.

Siste innlegg