Bunad

Mai er storsesong for bunader av alle typer, fasonger, farger og motiver. Det er et stasplagg som kan brukes i alle festlige anledninger. I tillegg brukes det gjerne helt fra barna er små til de er voksne og nå ser det også ut for at menn har kommet sterkere med i bildet. Det er fantastisk flott å se alle i bunader.

Min mormor som bodde på Bømlo var veldig flink med håndarbeid. Hun broderte hardargersøm mens min mor som er en dyktig syerske monterte bunaden. Jeg var strålende fornøyd med det flotte stasplagget da jeg var begynt på skolen. For at bunaden skulle vare lenger, ble det sydd ny skjorte, vest og foldeskjørt. Harangersømmen var den samme som tidligere. Da mine jenter vokste opp, broderte jeg et nytt sett med hardangersøm og da ble begge like. Nå har mine to barnebarn fått bunadene. Den ene er vokst fra, men den andre er enda i bruk og hun gleder seg veldig over å ha et plagg som tippoldemor har lagt grunnlaget for.

Da jeg skulle konfirmeres var det ikke så mange som valgte å ha bunad. Jeg var ofte utenfor butikken til Nordaker og kikket, men fikk høre om at dette ikke var den rette bunaden. Det måtte være Husfliden sin. Nå er det nok Nordaker bunader som de fleste unge velger. Da jeg giftet meg, hadde svigermor anledning til å brodere. Hun utførte et nydelig arbeid og skjorten ble mitt bidrag. Senere har jeg laget mange skjorter til jentene mine og min mor da hun bestemte seg for å få seg bunad. Min far, som lærte seg å brodere da han lå lenge på sykehuset, broderte litt av bunadene hennes. Det er kjekke minner.

Skjortene er et kapittel for seg. De skulle vaskes og blekes i solen. Det var et nitid arbeid for å få den blendende hvit. Så skulle den strykes og det skulle ikke være en eneste brett eller fold. Dessverre er det mange som ikke er kjent med lin og noen lar skjorten gå gjennom kokvask og tørketrommel. Det har de ikke godt av. Nå før 17. mai er det mange som sliter med bunadskjortene sine og noen gang gjør sitt til at en velger et annet plagg og lar bunaden henge i skapet.

Sølvet mitt er laget av en lokal gullsmed og kunstner; Otteren. Det er filigransarbeid ned til minste detalj og oksydert som betyr at det ikke er helt blankt. Tidligere var det bare Otteren sitt sølv som skulle brukes på bunadene her i Sandnesområdet. Nå er det utvannet og en velger det en liker best. Men, sølvet må pusses selv om det ligger i spesial esker. Det er mye som skal blinke i solen når vi skal være fine og pyntet. Det er et tidkrevende arbeid. Noe er montert på vesten og da skjærer jeg ut en form og legger rundt før jeg pusser.

Det som er rart er at bunadene ser ut til å krympe når de henger i skapet og kun tas frem en gang eller to i året. Mange tar en slankekur i forkant så de får på seg bunaden. Det er ingen elastiske stoffer slik som de fleste klærne vi kjøper nå og det er en tung stakk å bære. Når kvelden kommer og en kan trø ut at bunaden, føles det som en blir fem kilo lettere.

For en 7 års tid siden, hadde jeg bunad på meg i et bryllup i Tana og det var veldig kjekt. Der var det mange samekofter og en god del andre som også hadde sine bunader på. Det ble mye snakk om hva som var spesielt og gjerne hva som var det mest tidkrevende å lage med de forskjellige og hvordan en så forskjeller og hva forskjellige farger betydde.

Nå er det bare å finne frem dampstrykejernet. Jeg har fått æren av å stryke min datters skjorte sammen med skjorten til det minste barnebarnet, en gutt som har fått sin første bunad. Den hadde han på i en konfirmasjon nylig og var så kry sammen med sine bunadskledte søskenbarn.

Ønsker alle en nydelig dag og nyt helgen. Det er vår.

Siste innlegg