Dalsnuten 323 moh

Dalsnuten er vel et av de mest benyttede turterreng i Sandnes. Det ligger på Dalesiden av Gandsfjorden og rager 323 meter over havet. Ikke det høyeste jeg har vært på, men så nærme at man kan ta en tur etter jobb og når det ellers måtte passe.

I går var jeg på Dalsnuten igjen. Det var sol og fint, men en kald vind. Da vi kom til parkeringsplassen var det overfylt. Heldigvis kjørte vi en liten bil og det gjør parkeringen enklere. Vi parkerte bak en bil som siste i en rekke, men oppdaget at en annen kjørte ut og da var det bedre å kjøre inn der. Bilen foran oss hadde også sett denne muligheten og selv om han satt i bilen og motoren var av og ingen blinking for å vise at han ventet på denne plassen, kom bort og var irritert over at vi hadde sneket oss inn. Det er ikke lett å vite hva andre tenker. Det ordnet seg og vi kom igang.

Det vrimlet av mennesker i alle aldre. Det var unger som tøyset og sprang over stokk og stein. Hundene var i lenker og snuste ivrig i veikanten. Det var en god blanding av alle typer klær. Noen gikk i stramme tights med flotte farger, andre hadde fremdeles vinterjakken på. Det var lunt og godt i begynnelsen så det var mange som åpnet opp jakken og hang skjerfet i beltet. Veien til høyre er den vanlige veien opp. Den er brei og god. Siden veien er så brei går hele familien ved siden av hverandre og du må smyge deg forbi. Det er slik de går når de er på Kvadrat også. Alle sammen i bredden. Helt i begynnelsen av turen er det laget en flott, rund hytte av pil i skogen og når en kommer litt videre er det to forskjellige gapahuker. Skikkelig stilig laget til. Det er spennende for barna å være på oppdagelsetur og teste ut nye ting og de springer så lett omkring og roper på foreldrene at de også må komme å se hva de har funnet.

Midtveis kommer vi til et vann. Det er alltid litt bløtt med sørpe i det området, men i går var det rimelig tørt og vi kom tørrskodd til gjerdeklyveren. Det var så mye folk at vi måtte vente på tur til å klatre over. Videre var det steinrøys som var justert og forbedret. Det var enkelt å passere. Videre gikk vi til venstre og litt rundt fjellet, mens de ivrigste klatret rett opp. Nå kjente vi vinden godt. Den rev og slet i oss helt til vi rundet og kunne se ned på Gandsfjorden.

Vel oppe var det fotografering ved skiltet og den flotte varden som er bygget der. Det er et flott stykke arbeid. Vi måtte søke dekning litt ned i skråningen og der var det mange som satt og koste seg i sola. Termosen kom frem og vi tok oss en velfortjent rast. Nede på fjorden var det seilbåter og snekker og vi så de fine stripene etter båtene. Ved toppen var det kikkert, men den var stadig opptatt så det får vi huske å ta med oss selv en annen gang. Det er likevel lett å peile seg inn på de forskjellige landemerkene. Innover i Ryfylke lå snø på fjelltoppene.

Nedover tok vi den andre veien. Der var tidligere lange strekninger med bløtt område og en måtte helst ha støvler på. Nå var det lagt store, flate steiner nesten hele veien. Det er litt av et arbeid sherpaene har gjort der. Imponerende arbeid. Nedturen gikk veldig raskt unna. Vel nede ved parkeringen, satt vi oss ned og beundret toppen vi nettopp hadde besteget. Det var fremdeles veldig mange mennesker på stien og du kunne se hvor løypen gikk helt til topps på grunn av alle de fargerike klærne.

Selv om jeg har gått der uendelig mange ganger, var det første gang for min venninne. Det er alltid mye flott å oppleve selv om du tror du har sett og opplevd alt. Måkene som svevde rundt topp og var på jakt etter en godbit. Endene som svømte rundt på vannet som vi passerte. Fuglene i trærne som var travelt opptatt med å finne mat til ungene sine. Bladene som er i ferd med å sprette ut. Sopp på trær og stubber. En bukett med løvetann som noen hadde lagt i fra seg på stien og som enda strålte med sin flotte gule farge og minnet oss om at sommeren er på vei og solen som glitret i vannoverflaten. Vi er heldige som et så praktfullt turområde så tett på.

Ønsker alle en flott dag. Nyt dagen den er din!