Ild og flammer
Det er rart hvor stor innvirkning ild og flammer har. Jeg kan sitte i det uendelige å bare følge med på flammens bevegelser. De fine fargene. Se at det brenner livlig og så forandrer seg og blir til aske. Du kan drømme deg bort bare ved å se inn i flammene. Det betyr ingenting om det er via glasset i en ovn, en peis eller et bål i bålpannen ute. Flammens tiltrekning er stor.
Tankene farer fort avsted og går sine egne veier. Det var ikke vanlig med grilling da jeg var liten. Mine foreldre var veldig forsiktige med å lage bål for det kunne lett ta overhånd og plutselig kunne en stå uten både hjem og inntekter. Senere da jeg bodde i Stavanger, var det også store restriksjoner mot å tenne opp bål.
Det var først da jeg ble voksen og var ute på St. Hans kvelden at det var bål. Det var så stort at det var best å holde seg på lang avstand. Det var bygget opp med gamle planker, visne trær og greiner og masse annen gammel «rabe». Det brant så flott og flammene gikk opp i røyk som drev vekk med vinden. Det var spann med vann og vannslanger rundt om for å sikre så det ikke skulle spre seg. Da vi kom hjem var det bål-lukt i både meg og klærne.
Da den yngste datter min gikk i speideren, lærte de hvordan de skulle legge oppfyringsveden og tenne opp. En gang skulle vi lage bål ved campingvognen og hun ba om å få teste ut lærdommen sin i praksis. Det ble en flott pyramide, men faren var skeptisk til at dette ville gå greit. Det ble fyrt opp og all skepsis ble feid til side da det tok fyr og brant helt perfekt.
Gassgrillen er kommet for å bli, men det var en egen sjarm med kulegrillen. Se om en klarte å få fyr på kullet, se at flammen steg og så brant ut for å lage varme i kullet slik at grillingen kunne begynne. Det var mange som ikke klarte å vente til det var klart så det er nok mange pølser og koteletter som har blitt mer en svidd av flammene.
Det å sitte ved flammene er helt magisk. Du blir trollbundet og klarer ikke å rive deg løs med blikket. Flammene er i bevegelse hele tiden. De gjør at det stadig skjer noe. Endringer av fasong, virvlingene, knasing, varmen, gnister som virvler i luften, røyken og lukten. Alt er der og gjør sitt til at vi stadig ser, hører og kjenner at det skjer noe.
Jeg liker godt å fyre opp i ovnen eller peisen og se på flammene. Det gir en indre ro og du får tid til å reflektere over ting. Tankene blir fri og du kan drømme deg vekk. Det er ikke alltid så mye som skal til. Gnistene som av og til spruter ut hvis du legger inn granbar og annet knusktørt er som gnisten i deg selv. Får den nok næring er den sprudlende, men får den ikke noe holder den seg rolig og du oppfører deg som vanlig. Hva er det som må til for at du skal få gnisten? Det er så forskjellig fra person til person. Jeg vet at oppmuntring og rosende ord er viktig for meg. Det å ha troen på seg selv. Får jeg en kommentar om noe jeg har sagt, gjort eller laget er bra, tar jeg det med meg videre. Det gir næring og gjødsel til at det skal vokse og gro bare mer og enda bedre. Helt fra steinalderen har ild vært viktig. Den holdt rovdyr borte, en fikk varme og kunne tilberede mat der. I de fleste eldste samfunn vi kjenner til, har det vært en sosial samlingsplass rundt bålet. Det har nok vært mange diskusjoner og avgjørelser som har blitt tatt her. Fremdeles er bål noe som tiltrekker og samler folk.
Ild har stor kraft. Det ser vi ofte nå om våren når det brennes bråte eller at en eller annen har vært uforsiktig med å kaste røyken uten å slukke den først, eller barns lek med fyrstikker. Plutselig kommer det ut av kontroll. Da jeg var på tur i Melsheia sist, snakket vi om at det sikkert er snart 50 år siden den store brannen som ødela og la store deler svart. Det viste seg at brannen var i 1970. Nå er det heldigvis borte det meste av det som så ut som merkelige svarte skulpturer i naturen.
Det meste er spennende med ild og flammer, men pass deg for ilden. Ilden kan både brenne og svi i timevis etterpå. Den lager også sot og aske som på klær er noe herk om du ikke liker å være svarteper, da?
Ønsker alle en strålende flott onsdag.
