Hunder
En hund er en god og trofast venn hele livet. De forstår og lytter til alt du har på hjerte og bryr seg om deg. Det er nok mange som har kjent på det og hvor mange er det ikke som har ønsket seg en hund?
Da jeg ble født, hadde foreldrene mine en buhund. Det var en gårdshund som var mer ute enn inne. Jeg vokste opp sammen med hunden og den var min trofaste lekekamerat. Det var ingen andre barn i nærheten og da måtte jeg improvisere. Jeg husker godt at det var vanskelig å få hunden som het Sonja til å sitte stille til jeg hadde fått på klærne? Det var mine egne fravokste klær som nå passet til Sonja. Bamsen var ikke av like stor interesse og ligger ferdig påkledd på min farfars fang, men det var hunden som var viktig. Den kunne jeg leke med dagen lang. Da jeg var trett og la meg ned, la den seg inntil og jeg koste med de lange pelshårene på halen til jeg sovnet.
Det er utrolig hvor glad man kan bli i et dyr. Tårene mine triller når jeg tenker på hvor snill og god Sonja var, alltid tilstede og tillitsfull. Min beste venn. Da vi flyttet til byen, via mormor og morfar som bodde på gård på Bømlo og hadde mange sauer, fikk jeg beskjed om at Sonja ikke kunne bli med. Hun måtte være hos de som hun opprinnelig kom fra. Dette var sårt og tungt og jeg savnet henne i lange tider etterpå. Sannheten var dessverre at hun måtte avlives for de hadde ikke anledning til å ta henne tilbake. Dermed fikk jeg aldri mer se henne når vi hadde ferie på landstedet vårt. Det var vondt, sorgfullt og tungt da jeg fikk høre sannheten og det satt i lenge.
Hunder i byen har det annerledes enn gårdshunder som kan gå fritt. Jeg tenkte alltid at det var lange dager, inne og alene for hunder som har eierne på jobb mesteparten av dagen. Jeg tenkte at de må ha det forferdelig trist hele denne tiden alene. Men, hunder liker godt å sove mesteparten av dagen. De ligger mye i ro og slapper av. Dette var nytt for meg og jeg forundret meg mye over dette da jeg var så heldig å få være dagmamma til Lexi, en flott boxer.
Da jeg var i sorgprosess etter å ha mistet min mann, var jeg så heldig at jeg fikk anledning til å være mer med hund igjen. Lexi har vært min gode støttespiller og vi har gått masse turer og fått meg til å tenke på andre kjekk ting og begynne å leve livet igjen.
Lexi har store brune øyne som er så forståelsesfulle. Hun er veldig leken og har fart som en rakett. En dag hun var ute og lekte med frisbee, kom min svigersønn bærende på henne. Noe hadde skjedd med bakfoten og hun klynket og var redd. Jeg kastet meg ved siden av henne og healet. De tok henne med til dyrlegen og tok røntgen for å sjekke, men jeg visste at ingenting var brukket og at det ville bli bra igjen. Etter en stund var vi ute på turer igjen.
Nå i vår gjennomgikk hun en stor operasjon. Det var betennelse i livmoren. Hun ble veldig tappet for krefter etter dette. Energien var veldig lav, men healing virker godt på dyr også og det har hun fått mye av. Nå er hun mest med min datter og hennes familie så nå blir hun helst fjernhealet. Boxere kan ha sensitiv mage. Det har Lexi og derfor kan hun ikke spise hva som helst. Utenom hundefor får Lexi snopet sitt som er fiskepudding, fiskekaker og tunfisk. Du kan høre på lyden når hun spiser at dette er noe hun liker. Når hun er ferdig, kommer hun og setter seg ved siden av meg og slikker meg gjerne på hånden.
Det er utrolig hvor mye glede man kan ha av en hund. De er der og følger våkent med, de ser ut til å forstå en hel del og oppfatter ord som tur og mat med forskjellig navn. De er på vakt og ringer noen på døren, så gir de klar beskjed. Er du for sein til å åpne, kan jeg se at pelsen står opp på ryggen. Da minner hun meg om en løve som vil forsvare meg.
Ønsker alle en flott dag.
