Dugnad
Du hører ordet dugnad og du tenker med deg selv. Nå igjen, hva skal jeg skylde på i dag for å slippe unna. Har ikke lyst og det tar altfor lang tid og jeg får ikke betalt.
Jeg har vokst opp i en tid der det var vanlig å hjelpe hverandre. Da jeg var liten og bodde på gård, var det vanlig at noen av slekta kom og var med og tok i et tak. Det var ikke uvanlig at de fikk utdelt en ljå og måtte være med å slå gresset og de yngste fikk hver sin rake og så laget vi hesjer. Det var sosialt og koselig. Vi var nede ved sjøen og badet og maten ble servert ute. Om kveldene var vi ute og fisket og koste oss.
Da jeg gikk på barneskolen, hadde vi en «frøken» som hadde sitt hjerte for sjømenn som var i utenriksfart og som ikke kom hjem til jul. Det var vanlig å lage tegninger med brev og gjerne en liten ting som vi hadde laget som ble sendt med. Hun var også opptatt av Tubfrim og hele klassen fikk utlevert frimerker som ble lagt i vann, tørket og sortert. Dette gikk helt klart på bekostning av andre fag, men vi syntes det var kjekt å hjelpe til og ba alltid om å få hjelpe.
Hvor mange mødre har ikke vært tilknyttet Saniteten eller kristelige organisasjoner og strikket, heklet eller brodert etter alle kunstens regler og levert sitt bidrag til utlodning eller annet. Det var om å gjøre å få inn penger som kunne brukes på veldedige formål. Senere var barna med i speider og korps og annet som trengte hjelp og det var kaker til utlodninger og nips som barna solgte og sendte penger til Redd Barna.
Lekeplassen trengte tilsyn og maling og de fleste hadde en eller to fra husholdningen innom for å hjelpe til. Det ble servert vafler og kaffe og en hadde det sosialt og koselig og en fikk hilse på nye naboer og alle ble tatt godt imot. Det var et yrende liv og alle kom innom på et eller annet tidspunkt om de hadde barn som lekte der eller ei.
Fremdeles er det mange som har fritidsaktiviteter som krever dugnad. Da tenker jeg på hestemiljøet som min datter alltid har vært opptatt av. Der er det foring og møkking i helger og det kan foregå fra tidlig morgen eller sent på kveld. Det som er annerledes er at dette er folk som har samme interesse. De jobber fordi de er venninner og snakker hest sammen. De diskuterer og har det moro mens de jobber.
Dugnad var tidligere lystbetont, men plutselig har det fått en annen klang. Nå er det fulltidsarbeid for begge foreldre, trening og barna skal på mange aktiviteter i løpet av uken. Småbarnsforeldre er ofte i en mer travel tid, men når barna vokser til så blir det enklere. I tillegg er det trivelig foran tv’en eller på sosial media og en må få lov til å slappe av.
Hvorfor skal vi gjøre det gratis og hvordan skal jeg få tid til det? Det enkleste er å kunne betale seg ut. Få inn et firma eller la noen utfører oppgaven og slippe å møte opp. Jeg synes det er rart at det er så forandret. Hvis noen sier ja til å være med på dugnad, må en venninne også skal være med slik at du iallefall kjenner en som du kan forholde deg til. Tidligere kom en gjerne alene og da var det mye større sjanse for å få møte nye mennesker og bli inkludert og kanskje få nye venner. Nå hører vi ofte spørsmål om vi vil kjøpe toalettpapir for å støtte ungdom som skal på tur eller fotball-lag. Loddsalg virker det som er neste ute. Hvorfor kommer det nesten ingen på døren og spør om du skal kjøpe lodd?
Jeg synes det er koselig å kunne hjelpe til og ser det sosiale i dette samtidig som alt det vi klarer å utrette sammen. Det du har lyst til klarer du som regel å få tid.
Ønsker alle mine leser en riktig fin helg.
