Et tre - ikke bare et tre!


Tre, røtter og stubber fascinerer meg. Så er det sagt. Det kjennes godt og nå skal jeg komme inn på hva jeg mener med det.

Mine fem første år bodde jeg på gård. Det var en liten gård, mer en husmannsplass. Til gården hørte det med en skog og dette er nok hovedgrunnen til at jeg alltid har viet skog og trær slik oppmerksomhet. Skogen var og er en fantastisk plass. Der finner jeg roen. Det suser i de høye trærne og ekorn hopper lett fra gren til gren. Nede i bunnen vokser blåbærlyng og stien går inn mellom trærne. Et sted er det en liten dam som småfuglene vasker seg i og paddene hopper omkring. Insektene summer og det er ingen lyder fra biltrafikk eller andre lyder som ikke hører til i området.

Da vi bodde på landet ble deler av skogen ble hogd og alt foregikk manuelt. Det var ingen motorisert sag og barken ble skrapt av med spader. Det var en tung jobb og mine besteforeldre var i perioder med og jobbet. Lukten av bark setter meg tilbake til skogen med en gang. Det er en trigger som er veldig sterk. Tømmeret ble om vinteren fraktet med hest og slede om sommeren drog de tømmeret ned til sjøen med mannekraft. Deretter ble det dumpet i sjøen og hentet av frakteskip som fløtet det med seg til nærmeste sagbruk. Da vi kom inn på ferien benyttet min far en spesiell kniv som han kalte en" hoggert" . Han gikk alltid først og brøytet vei mellom alle greiner som hadde vokst seg sammen. Det var nesten som å gå i jungelen.

Etter at vi flyttet til byen, var vi bare på landet om sommeren og senere også påsken den første tiden mens brødrene mine var små. Det var det alltid stas å ta en tur i skogen. Noen av trærne var enorme og da var det spennende å måle med armene rundt det og se hvor mye både treet og vi hadde vokst siden sist vi målte. Vi hadde flere tre som vi målte oss med og det var alltid stas å finne frem til disse.

Det er forunderlig hvordan et tre kan finne seg til rettes. I en liten klovre, en sprekk i fjellet på et ellers renvasket svaberg ser du at det er et lite furutre. Sjøsprøyten vasker over det og vinden herjer, men treet står der fast bestemt på at dette er min plass og her skal jeg vokse meg stor. Jeg trekker paralleller til hvordan mennesker bosetter seg og sliter for å holde «hodet over vannet». Det gir seg ikke selv om det får mye motgang.

Her på Jæren er det rart å se på hvordan vinden har formet trærne. Det er tydelig å se hvilken retning vinden har hatt for alle trærne står bøyd samme vei. Videre er det rart å tenke på at det har vært tett skog på Jæren for ca 5000 år siden. Her på Vestlandet finner vi det som kalles den varmekjære skogen med blant annet bjørk, eik og hassel. Kristtorn et tre som spesielt liker å ha det lunt og godt og der det vokste. Dersom du ser det, vet du at her er det en varm og god plass. Nå synes jeg det blir mer og mer av dette treet. Kanskje det er rett at det går mot varmere klima igjen.

Går du tur i skog og mark så ser du mange stubber som står igjen i naturen. De kan ha de mest fantastiske fasonger. Noen er etter avsagde trær og andre er etter et tre som har brukket i vinden. Det er for meg et yndet bildemotiv. Tenk hvor stort og praktfullt tre som en gang har stått her. Stubben er som en gravstøtte, et minnesmerke over den stas og prakt det engang hadde. Nå er det tilholdssted til mus og andre små dyr samt maur og insekter. Soppen liker seg også godt og hjelper til å bryte ned stubben slik at det blir til jord og mold igjen.

Ta dere en tur i skogen og opplev stillheten og alle de fascinerende tingene som skjer rundt deg. Gå bort til et tre og kjenn hvordan det føles å bare ta på det og rundt det. Kjenn styrken. Hør fuglene som kvitrer så fint og er du heldig så vil du få øye på et ekorn eller en mus som piler rundt mellom løv og bar. Våren er på gang og alt våkner til live nå. Vær med å se hva som skjer. Det gir deg mer enn en tur på et kjøpesenter.

Ønsker alle god tur ut i det fri. Nyt dagen - det har du ærlig fortjent!

Siste innlegg