Livets puslespill


Ordet puslespill kom opp i en samtale i går og det var nok til å sette tankene i gang. Plutselig hadde jeg mye interessant på gang før jeg kom tilbake til her og nå og det vi virkelig snakket om.

Hva om vi tenker oss at den dagen vi blir født så får ut utdelt en haug med puslebrikker, men du blir bare gitt en ny brikke hver dag? Den første brikken er lett å legge. Den neste går også greit for en brikke har vanligvis fire sider dersom det ikke er et hjørne eller en kantbrikke. Barndommen er for de fleste enkel, men det er alltid noen som ikke opplever den så trygg og god som den kunne vært.

Etterhvert som det blir flere og flere brikker i puslespillet blir det vanskeligere å vanskeligere å få brikkene til å passe. Jeg har vært med å pusle mange puslespill etter at jeg ble gift. Det var en koselig tid med både mann og barn rundt bordet for å se hvilke brikker som passet inn. Jeg likte best å sortere etter farge mens min mann var en kløpper til å finne ut hvor

de passet inn. Nå pusler jeg mest sammen med barnebarna. Det er alltid koselig og de er så flinke og har stor tålmodighet og legger mye energi i å bli ferdig for å se sluttresultatet.

I livets puslespill blir vi gitt en ny dag, som Alf Prøysen synger: «Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og farjestifter tel». Det er opptil oss selv å bruke dagene på beste måte og få brikken til å passe inn sammen med de andre brikkene. Du møter nye mennesker på din vei. De kan tilføre deg nye gleder, men også sorger og prøvelser. Livet er slik at vi lære masse og det skal ikke alltid være beine veien. Du må lære å reise deg opp igjen når du har falt. Du må lære å tilgi, først da får du fred med deg selv.

En stund går alt på skinner. Du livner til og stråler opp. Livet er verdt å leve. Alt føles så enkelt og du trives. Du får mer energi og mer selvtillit. Puslebrikkene er lette å få på plass. Du ønsker at tiden står stille og at du bare kan nyte den perioden du er inne i. Men, så kommer en ny dag og alt skifter som årstidene og du vet at etter sol kommer regn. Det vet vi som bor på Vestlandet altfor godt. Plutselig har vi rotet oss bort i nye utfordringer enten det er på jobb, naboer, venner, familie noe annet.

Pusler vi med samme entusiasme hele tiden? Vanligvis kommer det tider der det går mer trått enn vanlig. Dagen opprinner, men du ser ikke at det er en ny dag for du kan være nede for telling i en sorgperiode, en depresjon eller en alvorlig sykdom. Det er vanskelig å se lyset. Så en dag kan det være en telefonsamtale eller en sang på radioen som gjør at du får litt mer glede inn i livet ditt igjen og du kommer deg videre.

Noen ganger virker det som om en kommer inn på et sidespor. Du merker det ikke med en gang. Du følger en innskytelse og plutselig har du tatt avgårde. Så innhenter virkeligheten deg igjen og du blir nødt til å pusle deg inn mot de kjente stiene igjen. Er det venners påvirkning eller livets tilfeldigheter som gjør at du havner i slike spor?

Noen ganger lurer vi på hvor den ene brikker er som du ikke finner. Har du mistet den eller ser den bare så annerledes ut enn det du tror? Til tider jobber jeg litt med å få mine brikker til å passe inn, men så finner jeg det ut.

Ta godt vare på brikkene dine. De er viktigere enn du tror.

Ønsker alle en herlig dag!

Siste innlegg