Snart ferdig

Før jeg sto opp i dag kom ordene: snart ferdig. Det må være dagens blogginnlegg tenkte jeg og lurte på hva det skal inneholde? Er jeg snart ferdig eller er det noe som er snart ferdig? Tankene spant så bare det..

Det første jeg tenkte på var teddyene mine. Mange er ferdige, flere er gitt bort, men det er også noen som sitter på vent. Grunnen til at de sitter der halvferdige er at hun som hadde kurs og lærte meg å sy teddyer og var en stor inspirasjon, døde for en tid tilbake. Selv om jeg bare hadde kjent henne ca et år, virket det som om vi hadde kjent hverandre veldig lenge. Vi pratet lett sammen og diskuterte alt mellom himmel og jord. Det var rart å sitte å sy på teddyene etterpå. Det manglet noe, selv om jeg hele tiden hadde gjort alt sammen selv, så var det ikke det samme lenger.

Er du snart ferdig, kan vi gå ut nå? Det spørsmålet får jeg ofte når jeg har barnebarna på besøk. Da er de så klare for å gå ut på lekeplassen og vil nesten ikke vente til en har fått ryddet av bordet. De er snart på rutsjebanen, så en liten tur på klatreveggen og videre til dissene. De er snart ferdige og vil videre og videre for å utforske alt mulig.

Inne i stuen har jeg nydelige blomsterbuketter som står i full flor. De er så praktfulle når de står der helt utsprunget og jeg bare gleder meg over hvor vakre de er. Jeg setter de kjølig om natten for å gjøre mitt til at de skal holde seg lengst mulig. Men, de varer ikke evig og det er leit at de plutselig er visne og må kastes. Heldigvis varer potteplantene og spesielt orkideene mye lenger. Jeg har stor glede av blomster, men synes at de avskårne blomstenes liv er veldig kort. De er nesten ferdige før de har begynt...

Snart ferdig? Jeg tenker på barneboken om Albert Åberg, «jeg skal bare». Vi vil videre og videre som en malstrøm. Det er sjelden vi har tid til å stoppe opp og tenke etter. Det enkleste er å følge strømmen. Følge etter det som andre gjør, gå de oppgåtte stiene akkurat som en sau følger flokken sin.

Det er vanskelig å stoppe opp og tenke når ungene skal kjøres til forskjellige aktiviteter hver eneste dag og det ikke er nok timer i døgnet. Men ungene blir fort større og plutselig er de voksne. Snart er barneårene hos mor og far ferdig og de skal stå på egne bein. Lærer vi barna våre å stoppe opp og tenke?

Tidsklemma har vi hørt om og det virker som de fleste har hengt seg på den. Aldri tid til noen ting lenger. Hvilket tidspunkt er det beste til å tenke selv når en alltid har det så travelt? Før var det vanlig å stikke innom familie og venner. Nå har vi jo de sosiale mediene og da er det nesten som om vi er på besøk. Vi bruker skype, face time, messenger og soser rundt med mobilen og viser hva vi har fått eller hvordan vi har gjort noe. Uanmeldte besøk er ikke lenger så vanlig.

Kanskje jeg nå er blitt voksen nok til å innse at det ikke er så smart å bare haste videre. Det er lurt å stoppe opp og tenke litt selv. Hva vil jeg med livet mitt? Vil jeg bare følge alle eller ønsker jeg å ta noen valg selv? Snart ferdig betyr for meg at det er travelt og at en vil videre og videre.

Stopp verden, jeg vil av!

Ønsker alle mine blogglesere en super dag og ta deg litt tid til å stoppe opp og kjenne etter om du er på rett vei. Lykke til!