På vei til Bloksberg


Det er rart med alle de små tingene som ligger rett foran nesen din. Du går forbi og ser det ikke, men en dag er lyssettingen slik at du får øye på det. Utrolig hva hjernen klarer å få med seg og bearbeide og lage historier om.

Jeg kan tenke meg at det var lettere å bruke fantasien i gamle dager. Da kunne man gå i sine egne tanker og fundere over det man så og ta for seg andre filosofiske ting og fintenke litt på både det ene og det andre. Nå sloss tv og alle andre elektroniske medier om å okkupere oss. Vi snakker om sportsresultater, krig og elendighet som skjer. Det er det vi blir opptatt av. Det nære får vente.

Det er sjelden tid til å gå seg en tur og søke stillheten som omgir oss. Vi trenger som regel ikke å gå så langt før man kommer seg litt bort fra trafikken. For tiden virker det som det er viktig å gå e gå på noe som koster penger. Trimstudio, trening og yoga er greit, men av og til er det smart å bare søke naturen, komme seg ut om så bare en tur i hagen dersom man har det. Det er mye stress fra morgen til kveld. Det er på tide å kjenne på hva kroppen vil. Ro deg ned. Det er bare du selv som mener at alt må være perfekt.

Dette er heksen som har landet for å ta seg en hvil. Kanskje er det for å utforske terrenget videre? Men, snart er hun på tur til Bloksberg igjen. I gamle dager kunne dette blitt starten på et eventyr. Nå står det bare som et minne om alle de mystiske tingene som omgir oss uten at vi legger merke til det når vi en sjelden gang går en tur.

Siste innlegg