Er det grønnere på den andre siden?


Spørsmålet kom til meg i dag da jeg gikk tur med Lexi. Jeg gikk mot Rissebergstraen og så grønne gresstuer lyse mot meg. I tillegg må alltid hunden bort og nappe i seg noen strå. Det skal visst hjelpe mot dårlig mage, og er noe de fleste hunder gjør inn i mellom.

Jeg så innover i hagene som jeg passerte. Det var som regel fine, grønne plener bak hekkene eller gjerdene som jeg gikk forbi. Men, var det nå helt sikkert at det var grønnere? Kanskje det bare var mose og at den lyste så fint på avstand. Vet vi noen gang om ting vil bli bedre, gå lettere, være smartere å ta nye valg. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. På hytta er det mange sauer i nabolaget. Koselig å høre brekingen og klirring i bjellene og ikke minst kjekt å se de som små lam om våren og hvor fort de vokser seg store over sommeren. De små lammene er så søte når de bøyer seg ned og suger i seg litt melk, mens halen vifter som en virvelvind. Det gjør meg så glad. Stadig vekk ser jeg sauer som strekker seg inn i de store rutene i gjerdet. De ser at det er så mye gress rett utenfor der de selv er og jobber iherdig for å få tak i det. Tro om de merker noen forskjell? Er det bedre, eller er det bare enklere å se det som er litt lenger borte?

Mange ser på naboen og tenker at nå får de nye møbler igjen. De skifter jammen fort ut det de har og får nytt. Kanskje jeg også burde fornyet meg litt oftere. Klærne som jeg nettopp har kjøpt, ser min venninne og vil gjerne vite hvor det er kjøpt. Det er så lett å kjøpe likt når noen våger å ta skrittet og gjøre endringer. Da er det mye lettere å følge etter. Vi har alle våre særegenheter. Noen står sterkt alene, andre ikke. Noen har god selvtillit, mens andre mangler den nesten helt. Det skal noe til å ta egne valg.

Verken hagen hjemme eller på hytta har blitt prioritert dette året. Det har vært så mye regn og dårlig vær og da er det lite kjekt å stå å luke. Nå ser jeg på andre sine hager. Der er det sirlig orden. Der er det både luket og klippet. Det virker unektelig både grønnere og finere der. Skulle så gjerne sett at min også så bedre ut. Men det er nå en kjensgjerning at ting ikke skjer uten at man gjør noe.

Tenk, jeg tror ikke jeg vil ha det så mye grønnere enn det jeg har det! Hvorfor skal alle andre bestemme hvor listen skal plasseres. Kanskje det passer bedre for meg å ikke ha alt hundre prosent perfekt. Da får jeg tid til å gjøre andre ting som også må gjøres. Ting som må pleies, hund som må luftes og andre forpliktelser som du har bundet deg opp i. Det er viktig å bestemme seg for hva som må prioriteres og hva som må vike.

Noen er utrolig aktive med å forherlige det som de har valgt. Det er det aller beste og det må du også få tak i. De forstår nesten ikke hvordan andre kan klare seg uten. Nå har jeg byttet ut de fleste hvitevarer opptil flere ganger. Det som forundrer meg mye er at jeg stadig tenker tilbake på de første tingene jeg hadde. De var virkelig driftssikre og gode. Dessverre hørte jeg alt for mye på slekt, venner og reklame og byttet ut før det var helt nødvendig. Nå lages hvitevarene for at de skal vare i ca 5 år. Før kunne vi ha de i 30 år minst. Det var lite eller ingen reparasjoner. Det er vanskelig å forstå at det går andre veien i disse tider når det er gjort så mye forskning på alle mulige ting. Forstå det den som kan.

Det er på tide å se selv. Hva passer meg best? Hvilke valg skal og vil jeg gjøre? Det kan være at du må klatre over gjerdet og sjekke slik at du igjen kan gå tilbake og være fornøyd med det du har. Kanskje det er det som må til for å få fred med seg selv.

Ønsker alle en nydelig høstdag i september.

Siste innlegg