Frigjøring


Dagen i dag er frigjøringsdagen. Det er 72 år siden landet ble fritt. Generasjonen som opplevde krigen er gamle og mange har falt fra. Det er ikke så mange som tenker på at det har vært krig, fattigdom og elendighet her. Vi er i oljealderen og stør rundt oss med penger. Et uttrykk som min datter alltid benyttet da hun var ung var: Penger har ingen verdi før de blir brukt og det er jo sant.

Frigjøring kan også ses på som en prosess som vi ofte kommer innom, men som vi ikke tenker så mye på. Allerede fra fødselen starter frigjøringsprossessen. Man skal kvitte seg med bleiene, med narresmokk eller tommeltott. Trassalderen er et viktig oppgjør. Da skal en selv bestemme. Slik går livet videre. Venners påvirkning kan resultere i tenners gnissel og tårer. Ofte må man gjennom en del prøvelser for å kjenne på hvilken styrke man selv har.

En dag jeg var hos bedriftslegen min, fikk jeg følgende spørsmål: Har du noen av barna dine boende hjemme hos deg. Jentene mine var for lengst flyttet ut og klarte seg selv. Jeg var litt overrasket over dette spørsmålet. Hva var grunnen til det? Jo, han hadde oppdaget at det var veldig mange barn som ikke flyttet hjemmefra, men bodde sammen med foreldrene til de var godt voksne og vel så det. Selv hadde han forlatt foreldrene veldig tidlig og flyttet fra landet for å studere. Han mente at alle barn hadde godt av å få stå på egne bein. Senere har dette spørsmålet kommet til meg både tidt og ofte. Gjør vi barna våre en bjørnetjeneste ved å la dem bo hjemme?

Det jeg tenker på er om det er mer velment hjelp enn det er til gavn for barna. Det er et todelt spørsmål slik jeg ser det. For det første sparer foreldrene barnet for store kostnader til egen leilighet, strøm, møbler, forsikring, renovasjon og alt det som en må betale når en har sitt eget. I tillegg er det ikke alle som må gjøre så mye om de bor hjemme. Det holder som regel med at de må vaske og støvsuge sitt eget rom. Klærne vaskes sammen med resten av de som bor sammen og mat blir innkjøpt og laget av den som står for husholdet, som regel mor eller far. Det er bestandig masse lekser og selvfølgelig må man ut med vennene sine. I tillegg får man ukepenger. Det er langt fra alle som tar seg jobb ved siden av studiene. Slik fortsetter livet selv etter at en har avsluttet studiene og en har fått seg jobb. Det er så greit å bli dullet med. Foreldrene er så vant med det at de ikke kan tenke seg noe annet. Er det aleneforeldre er det vondt å bli sittende helt alene.

Andre tanker som dukker opp i forbindelse med ordet frigjøring, er de personer som lever sammen med personer som styrer over dem. Det er mange som jeg kjenner som har det slik. De er vant med at den andre parten dominerer og at alt de sier og foreslår er helt feil. Til slutt sitter de som noen nikkedukker og tør ikke si noe for ikke å komme i unåde. Da er det på tide å se om det er slik en ønsker å ha det resten av livet.

I coaching benyttes metoder for å frigjøre og utvikle den enkeltes potensiale. Vi ønsker at hver enkelt skal se på seg selv som en fullverdig person og ta ansvar for seg selv og sine handlinger for å bli en bedre utgave av seg selv.

Det er ikke alltid like lett å ha egne meninger om alt og ha troen på deg selv. Jeg har selv erfart at det er mye lettere å henge seg på hva andre sier enn å ta et valg selv. Har du en mening som du forfekter, blir du lett et offer og må forsvare deg. Det er tungt å føle at du står alene. Det å frigjøre seg og å ta ansvar selv, er en sak som krever mye av en person. Man vil, men får det ikke til.

Som en avslutning vil jeg komme inn på hvor vanskelig det kan være å frigjøre seg for dårlige vaner. Mange biter negler, andre drar seg i håret, plukker seg i nesen, spiser usunt, men også røyker og drikker for mye. Alle vaner er vanskelige å endre. Min erfaring er at har du bestemt deg og du virkelig går inn for, klarer man å få til. Bruk gjerne denne anledningen til å tenke over om det er noe du bør frigjøre deg fra.

Ønsker alle en fin maidag.

Siste innlegg