Trøst


Alle trenger vi litt trøst i blant. Det er mange forskjellige former for trøst. Er jeg flink til å trøste eller kan jeg lære det og hva med meg selv?

Som mor og mormor er det mange forskjellige situasjoner jeg kommer borti om dagene. Barnebarn har slått seg eller får ikke viljen sin. Mine døtre har sine utfordringer og spørsmål og det samme har familie og venner. Det er mange som har kommet til et stadie der de trenger trøst. Ofte hjelper det bare å snakke, andre ganger kommer tårene og de må få gråte det ut. Det trenger ikke være de største verdensproblemene. Når det står på, er de vanskelige å behandle selv.

Har jeg ting som opptar meg, vet jeg av erfaring at det er godt å ta seg en tur ut. Ofte kommer løsningene til meg når jeg er ute og går alene. Det er som om de blir mindre og du ser klarere for deg hva som må til for å løse de. Når du kommer hjem, kan du ta neste skritt som kan være å ta en telefon og begynne å nøste opp. Naturen gir meg også trøst og ro i sinnet.

Det er en kjent sak at mange trøster jeg seg med mat. Da spiser de for å døyve smerten. De klarer ikke å snakke om det og kanskje sitter de mye alene. Da er det enkelt å ha tv’en på og finne frem godsakene. Det har en beroligende effekt på mange, men selv om en klarer å glemme der og da så er det lett å danne vaner og bare må ha mer. Det er lett å legge på seg når en kommer inn i en slik rutine.

Da den yngste datter min var liten, brukte hun smokk. Dessverre fant hun ut at tommelen var bedre og selv om både dagmamma og vi foreldre passet på å dytte smokken inn, så var det ikke mulig å forhindre at hun sugde på tommelen. Hun var i sin egen verden når tommelen kom på plass. Det var hennes kos og sikkert også som en trøst. Da sønnen hennes kom på besøk da han var baby ville han ikke roe seg. Jeg fant et stykke med sauepels som jeg hadde liggende og det stoppet gråten. Senere har det fulgt ham i barnehage og når han har vært på overnattingsbesøk. Selv hadde jeg også pels som min favoritt da jeg var liten. Det var de lange hårene på halen til hunden min.

Dessverre er det mange som faller for fristelsen til å bruke alkohol for å søke trøst. Først ser man på det som en hjelp. De må bare glemme alt det triste og leie som de tenker på. Problemene oppstår når de får et avhengighetsforhold og da er det vanskelig å holde opp. Hva grunnene kan være til at folk begynner å ruse seg på andre stoffer kan være så ymse. Jeg tror nok at det kan være mange som først føler seg veldig ovenpå og glade, men også de som føler jeg utenfor og søker slike veier for å bli akseptert i gjengen.

Røyk ser jeg også på som en trøst. Da jeg var ung, var det veldig vanlig å røyke. Jeg har aldri hatt denne lasten, men de fleste naboer og venner har vært avhengige og hatt store problemer med å slutte. De som fremdeles røyker har det som en trøst. Ikke alltid like lett å overbevise seg selv om at det er en trøst, men hva er det ellers?

Ved dødsfall og alvorlig sykdom er det mye sorg. Det er ikke alltid lett å ta den første samtalen etter at noe slikt har skjedd. Jeg vet mange som er raske med å snu seg og være opptatt av annet enn å møte noen som har mistet sin kjære eller selv har fått beskjed om uhelbredelig sykdom. Det er vanskelig å snakke om døden, men det er ikke alltid at det er det som personen trenger. Trøst kan like gjerne være å se det positive rundt seg. Forsøke å få tankene til å ta noen nye veier, utforske noe nytt. Det kan også være at de trenger en skulder å gråte på. Være der og ta imot og se så fremover. Det kan være tungt å sitte alene med det.

Har du mistet jobben, kan du også være i en sorg prosess. Det kan være at du har gått av med alderspensjon eller rett og slett vært offer for innskrenking og oppsigelse. Hva kan man gjøre når man ikke har den faste jobben å gå til? Det kan for mange bli et stort sjokk å vite at en ikke skal på jobb med kollega. Det er vanskelig å stå opp om morgenen. Men, det er uendelig mange ting man kan gjøre når man har fri. Se ikke på det som et nederlag. Rett deg opp og tenk over hva du kan tilby og se om det er andre stillinger som du kan søke på.

Som terapeut kommer du innom mange forskjellige fagområder. Jeg vet at det er lettere å søke hjelp for fysiske problemer som for de indre følelsesmessige tingene som oppstår. Det er litt synd for ofte er de verre å stri med alene enn en stiv nakke eller vond skulder. En god samtale kan være det du trenger for å få en mye bedre hverdag. Bare prøv selv.

Ønsker alle en solfylt mandag i april.

Siste innlegg