Vårt daglige brød

I dag har jeg satt brøddeig. Det er ikke hver dag jeg forsøker meg på det. Jeg har blandet inn mye forskjellige kornsorter samt litt av firekornsblandingen som jeg aldri kommer på å ta frem til frokost. Greit å få nytte det også. Det blir spennende å se hvordan dette brødet både ser ut og smaker. Ser frem til det.

Hørte nettopp på nyhetene at det ligger uhorvelige mengder med lammekjøtt på lager. De får det ikke ut til forbruker. Butikkene klager på at det er vanskelig å selge utenom sesongen. Stemmer dette? Jeg har en følelse av at vi som er forbrukere ikke når frem. Hvem er det som bestemmer at grønnsaker som er litt merkelig på form og størrelse ikke selger. Dersom dette er tilfelle er jeg sikker på at hadde de satt prisen litt ned, ville det gått unna som «varmt hvetebrød». Stakkars agurken som vi får servert. Den er så tynn og smakløs at det ikke er kjekt lenger. Har snakket med de som dyrker og de får beskjed om at det er slik vi kunder liker agurken. I tillegg må den ikke bli for stor for da blir den altfor dyr. Tidligere, det vil si tilbake til de gode gamle dager, var det alltid en kniv ved siden av agurken. Da kunne vi skjære av det stykket vi ville ha og de veide og fant ut prisen. Nå i disse high tech dager med automatisk vekt i kassen, er det rart at vi ikke får ta valgene selv.

I fiskedisken, på de få butikker som har det, ligger den «ferske» fisken. Siden fisken nå kan spores, er det mulig å få vite når den ble tatt opp av sjøen. Lurer på hvorfor det tar to uker før fisken ligger i disken. Ikke særlig appetittlig synes jeg. Problemet er at det er nesten umulig å få tak i fersk direkte fra havet lenger. Sesongen for lutefisk er også svært kort. Min venninne skulle ha lutefisk et par uker etter jul og da var det umulig å oppdrive lutefisken og hun måtte finne på noe annet.

Når jeg tenker på alle de rare tingene vi må forholde oss til når det gjelder matvarer, forstår jeg hvorfor det er så mange som får problemer i matveien. Noen ganger finner forskerne ut at melk er ut og pass på så du ikke får både melkeallergi og intoleranse. Selvfølgelig er det noen som virkelig har problemer, men med det høye fokuset påvirker det mange andre som ikke har noen problemer og dermed slutter de bare av angst for å kanskje få allergi.

Andre ganger er det brunosten som er for søt og må tas ut av det daglige husholdet og spesielt i barnehagene. Ny forskning viser at brunosten er ypperlig kilde av jod og nå bør den komme inn blant påleggsortene igjen. Jammen ikke lett å holde følge med hva som er det rette til enhver tid.

Hva med matpakke? Smører du skolemat må du huske på å dandere det fint til i matboksen. Det må være innbydende med farger og det må alltid være med noe frukt. Det er viktig at du har de rette påleggstypene i kjøleskapet og søtt pålegg må ikke forekomme. Mange matpakker blir ikke spist i det hele tatt og ofte ligger det meste av pynten igjen. Den er ikke interessant. Hvem er det matpakkene blir laget for? Det virker nesten som det er en konkurranse om å la barnet få den mest innbydende matpakken og kanskje var det langt fra det som skoleeleven ønsket seg. Han ville bare ha «ei skjeva med gulost og ei med brunost».

Vi lever i en ganske vanskelig matverden. Vi er stadig på nettet og leser om ny forskning og hører om alle som har en eller annen form for problemer og tar det inn over oss og identifiserer oss med disse personene. Min oppfordring er å tenke litt selv. Ikke la deg bli styrt av alt det som andre sier. Gjør dine egne valg. Si fra til butikken hva du ønsker. Er vi mange nok som gir beskjed er det kanskje en ørliten mulighet for at det kommer endringer som er styrt av oss og ikke bare det skjulte «apparatet» som sitter bak og trekker i trådene.

Ønsker dere alle en god dag med herlige måltider.